Partnervalg
Partnervalg (eller makevalg) er den atferden mange dyr, inkludert mennesker, viser før de parer seg. Prosessen er nært forbundet med seksuell seleksjon, ettersom individer med ønskede egenskaper har høyere sannsynlighet for å bli valgt som partner og dermed føre sine gener videre[1][2].
Betydningen av partnervalg i evolusjon
[rediger | rediger kilde]Partnervalg er en vesentlig drivkraft i evolusjonen fordi det påvirker hvilke egenskaper som blir mer utbredt i en populasjon. Når visse trekk fører til større sjanse for å bli valgt, og når disse trekkene er arvelige, vil de spre seg i befolkningen over tid. Samtidig kan preferanser for å velge bestemte trekk også nedarves, noe som kan føre til såkalte «runaway»-prosesser (runaway selection), der egenskapene blir stadig mer ekstreme[3].
Hvem velger hvem?
[rediger | rediger kilde]I mange arter er det mest vanlig at hunnene er de mest kresne, mens hannene konkurrerer om å bli valgt. Dette skyldes ofte at hunnene investerer mer energi i avkommet (f.eks. gjennom produksjon av egg, drektighet eller amming). Likevel finnes det mange unntak, særlig i arter der hannen tar hovedansvaret for yngelpleie; da blir hannene det mest kresne kjønnet[4].
Eksempler:
- Hos hjortedyr og hønsefugler tar hunnene seg hovedsakelig av avkommet og er dermed mest kresne i partnervalget.
- Hos kampfisker, sjøhester og svømmesniper tar hannene seg av avkommet og er derfor mest kresne.
- I arter hvor begge kjønn bidrar omtrent like mye til yngelpleien, som sjøfugl eller mennesker, vil begge kjønn delta aktivt i valg av partner. Preferansene kan likevel variere mellom kjønnene.
Mekanismer for partnervalg
[rediger | rediger kilde]- Direkte fordeler: Velgeren (for eksempel hunnen) kan oppnå økt reproduktiv suksess eller bedre overlevelse ved å velge en partner som kan forsvare et godt territorium, gi næring (f.eks. “bryllupsgaver”) eller bidra med god yngelpleie.
- Indirekte fordeler: Valg av partner kan gi avkom med høyere genetisk kvalitet, for eksempel bedre immunforsvar eller attraktiv utforming som selv gir flere paringsmuligheter. Dette prinsippet ligger bak handikapprinsippet, der et påkostet trekk (som påfuglens hale) signaliserer genetisk helse fordi bare de friskeste individene har råd til å “bære” et slikt trekk[5].
- Sensoriske preferanser: Noen studier antyder at preferanser kan utvikle seg fordi sensoriske systemer (syn, hørsel, lukt) hos velgerne allerede er følsomme for bestemte stimuli. Partnere som utnytter disse preferansene, kan få en fordel[6].
Runaway-seleksjon
[rediger | rediger kilde]Når partnervalget og attraktive egenskaper forsterker hverandre gjensidig, kan det oppstå en selvforsterkende utvikling, kalt runaway-seleksjon. Et klassisk eksempel er påfuglhannens prangende hale, som øker sjansen for å bli valgt av hunnen, selv om den reduserer evnen til å unnslippe rovdyr. I slike tilfeller kan trekkene bli så ekstreme at de kommer i konflikt med naturlig seleksjon på ren overlevelse, men likevel vedlikeholdes fordi fordelen i reproduksjon veier opp for ulempen i overlevelse[7].
Partnervalg hos mennesker
[rediger | rediger kilde]Hos mennesker er partnervalg en kompleks prosess som påvirkes av både biologiske og kulturelle faktorer. Fra et evolusjonært perspektiv har mennesker, i likhet med andre arter, utviklet preferanser for visse trekk som kan tyde på helse, fruktbarhet og ressursanskaffelse (f.eks. fysisk symmetri eller sosioøkonomisk status). Samtidig spiller kulturelle og samfunnsmessige normer en betydelig rolle for hvilke egenskaper som blir ansett som attraktive:
- Kognitive og sosiale ferdigheter: Egenskaper som humor, empati og verbal kommunikasjon kan være viktig for å danne stabile parforhold og samarbeide om barneomsorg[8].
- Estetiske preferanser: Skjønnhetsidealer varierer fra kultur til kultur, men visse aspekter som klar hud, symmetri og sunn kroppsvekt kan være signaler på god helse.
- Gjensidig valg: Fordi begge kjønn ofte investerer i avkom i varierende grad, spiller både menn og kvinner en aktiv rolle i partnervalget, om enn med forskjellige vektlegginger (for eksempel menns vekt på fruktbarhetsindikatorer og kvinners vekt på ressurstilgang, generalisert sett)[9].
Konsekvenser av partnervalg
[rediger | rediger kilde]- Seksuell seleksjon: Partnervalg fungerer som en drivkraft for seksuell seleksjon, der suksess i reproduksjon blir like viktig som (eller viktigere enn) ren overlevelse.
- Genetisk variasjon: Selektive preferanser for visse trekk kan øke genetisk variasjon, for eksempel ved at ulike strategier for suksess i partnervalget får gjennomslag under forskjellige miljøbetingelser.
- Artsspesifikke kurtiseritualer: Arter kan utvikle komplekse kurtiseatferder som signaliserer alt fra hannens helse til dens evne til å forsvare territorier eller bidra med mat.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Darwin, C. (1871). The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex. John Murray.
- ^ Andersson, M. (1994). Sexual Selection. Princeton University Press.
- ^ Fisher, R.A. (1930). The Genetical Theory of Natural Selection. Clarendon Press.
- ^ Trivers, R. (1972). "Parental investment and sexual selection". I Campbell, B. (Red.), Sexual Selection and the Descent of Man. Aldine, Chicago, s. 136–179.
- ^ Zahavi, A. (1975). "Mate selection — A selection for a handicap". Journal of Theoretical Biology, 53(1), 205–214.
- ^ Ryan, M.J. (1990). "Sensory systems, sexual selection, and sensory exploitation". Oxford Surveys in Evolutionary Biology, 7, 157-195.
- ^ Fisher, R.A. (1930). The Genetical Theory of Natural Selection. Clarendon Press.
- ^ Buss, D. (1989). "Sex differences in human mate preferences: Evolutionary hypotheses tested in 37 cultures". Behavioral and Brain Sciences, 12(1), 1–49.
- ^ Trivers, R. (1972). "Parental investment and sexual selection". I Campbell, B. (Red.), Sexual Selection and the Descent of Man. Aldine, Chicago, s. 136–179.