Partnervalg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Partnervalg eller makevalg er et den atferden mange dyr viser før de parer seg (eller nettopp ikke parer seg).

Partnervalget er en viktig prosess som bidrar til seksuell seleksjon: Individer som ikke blir valgt, får heller ikke avkom. Derfor vil egenskaper som øker sjansen for å bli valgt (så sant de er arvelige), over tid spre seg i populasjonen.

Ofte er det hunner som velger og hanner som blir valgt, men det fins mange modifikasjoner og unntak fra dette. Generelt kan man si at jo mer en paring «koster» i form av energi brukt på avkommet, desto mer kresen vil det kjønnet være som «betaler kostnaden». I arter uten yngelpleie vil begge kjønn være forholdsvis ukritiske med tanke på partnerens kvaliteter. I arter der ett kjønn står for mesteparten av yngelpleien, vil dette kjønnet være det meste kresne. Eksempler er hjortedyr og hønsefugler der hunnen tar seg av avkommet og er mest kresen, eller kampfisker, sjøhester og svømmesniper der hannen tar seg avkommet og er mest kresen. I arter der begge kjønn bidrar til yngelpleien (for eksempel mennesker eller sjøfugl) vil partnervalg tilsvarende finne sted i begge kjønn. Det kan likevel være ulike egenskaper som foretrekkes av hvert kjønn selv i slike arter.

Partnervalg fører som sagt til seksuell seleksjon, men kan også selv være et resultat av seksuell seleksjon: Individer som har valgt «attraktive» partnere (uansett hva «attraktivitet» innebærer i den respektive arten), viderefører ikke bare gener for attraktivitet, men også gener for å velge attraktivitet. Begge deler vil dermed spres i populasjonen. Når partnervalget på denne måten både påvirker og påvirkes av seksuell seleksjon, kan det oppstå selvforsterkende prosesser (runaway-seleksjon). Disse kan føre til overdrevne sekundære kjønnskarakterer som reduserer sannsynligheten for å overleve. Eksempler er påfuglhannens hale som gjør at den bare vanskelig kan flykte fra rovdyr. Likevel vil ikke halen selekteres imot fordi den økte sannsynligheten for forplantning veier opp for den reduserte sannsynligheten for å overleve.

Se også[rediger | rediger kilde]