Ohm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ohm er en måleenhet for elektrisk resistans, som har symbolet R. Ohm er en avledet SI-enhet, og betegnes ofte med symbolet Ω.

Enheten ohm er avledet fra to andre størrelser:

Sammenhengen er gitt av

Enheten ohm har fått navn etter den tyske fysikeren Georg Simon Ohm, som oppdaget at forholdet mellom spenning og strøm i metalliske ledere er en konstant for konstant temperatur (Ohms lov).

Impedans er en utvidelse av begrepet resistans og kan kalles vekselstrømsmotstand. En impedans er sammensatt av en resistans og en reaktans. Reaktansen kan være negativ eller positiv, og kalles da henholdsvis kapasitans og induktans, som igjen er virkningene av henholdsvis en kondensator (kapasitet) eller en spole (induktivitet).

Resistans, impedans, reaktans, kapasitans og induktans benevnes alle med enheten ohm eller Ω.

Se også[rediger | rediger kilde]