Salteeøyene
| Salteeøyene | |||
|---|---|---|---|
| Oileán an tSalainn | |||
 Utsyn fra Great Saltee, den ene av de to øyene | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Areal | 1,2 km² | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Irland | ||
| Grevskap | Wexford | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 0 | ||
| Posisjon | |||
 Salteeøyene 52°04′N 6°22′V | |||
Salteeøyene (irsk: Oileán an tSalainn; norrønt: Saltey)[1] er to små øyer i Atlanterhavet sør for øya Irland. Øyene tilhører republikken Irland og ligger omtrent fem kilometer fra kysten av grevskapet Wexford. Den største øya (Great Saltee) er på 89 hektar, den minste (Little Saltee) er på 40 hektar. Til sammen dekker øyene et område på 1,2 km2. Øyene har vært ubebodde siden begynnelsen av 1900-tallet, og har vært i privat eie av familien Neale siden 1943.
Camping på øyene er ikke tillatt, og besøkende har bare adgang mellom klokken 11 og 16.30. Det går skyssbåt fra landsbyen Kilmore Quay på fastlandet. De to øyene utgjør et av Irlands største friområder for fugl.
Beskyttet status[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Øyene er en yngleplass for mange forskjellige slags sjøfugl som holder til her, blant annet havsule, storskarv, lunde, alke og lomvi. Havert (gråsel) finnes også til på øyene. Et område som omgir begge øyene og strekker seg omtrent 500 m utenfor kysten, ble gitt status som et særskilt verneområde for å beskytte fuglenes habitat.[2] Øyene er også i sentrum av et relatert spesialområde for bevaring oppkalt etter dem, og strekker seg til fastlandskysten øst for Kilmore Quay i grevskapet Wexford.
Bevaringsområdet tar spesifikt for seg: gjørme- og sandflatene på fastlandskysten, så vel som de som omgir de sider som vender mot fastlandet av Little Saltee; store grunne viker og bukter vest for en tenkt linje som forbinder Kilmore Quay og Great Saltee; skjær i hele området; de vegeterte sjøklippene som omgir begge øyene; havgrotter langs sørkysten av Great Saltee og hele området som et habitat for havert med spesifikk referanse til begge øyene som viktige steder, også for avl, sammen med noen områder lenger ute også av interesse som myte- og rasteplasser.[3]
Geologi[rediger | rediger kilde]
Øyene er basert på førkambrisk grunnfjell mellom 600 millioner og 2 milliarder år gammelt.[4] Det høyeste punktet i Salteeøyene er den sørlige toppen på Great Saltee på 60 meter. Vannet rundt øyene kan være forrædersk, derfor er området kjent som «Kirkegården for tusen skip og øyene er deres gravsteiner.»[5][6]
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
Lundefugl -
Uoffisielle flagget til Salteeøyene fra 1943 av Michael Neale -
Bukt på Salteeøyene -
Makeston Rock
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sheehan, John; Hansen, Steffen Stummann; ó Corráin, Donnchadh (2001): «A Viking Age Maritime Haven: A Reassessment of the Island Settlement at Beginish, Co. Kerry», The Journal of Irish Archaeology. 10: 93–119. JSTOR 30001672.
- ^ Rådets direktiv 79/409/EØF av 2. april 1979 om beskyttelse av ville fugler
- ^ NPWS (2011) Conservation Objectives: Saltee Islands SAC 000707 and Saltee Islands SPA 004002. Version 1.0. National Parks and Wildlife Service, Department of Arts, Heritage and the Gaeltacht.
- ^ «Wexford County Geology of Ireland report» (PDF), Geoschol.com
- ^ «Saltee Islands, Co. Wexford», Latitude Kinsale
- ^ «The Saltee Islands», Salteeislands.info
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Colfer, Eoin (2007): Airman, Hyperion, ISBN 1-4231-0750-0. Roman med handling fra Salteeøyene.
- Deane, Campbell Douglas (1974): «On the wild island kingdom of Great Saltee», Belfast News Letter. 7. desember.
- Moran, Jo (1980): «Kings of the Great Saltee», The Countryman Winter, 1979/80, Vol 84, s. 85-91
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Saltee Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons