Símun av Skarði
| Símun av Skarði | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mai 1872 Skarð, Færøyene | ||
| Død | 9. oktober 1942 (70 år) Tórshavn, Færøyene | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, politiker, rektor  | ||
| Utdannet ved | Askov højskole | ||
| Ektefelle | Sanna Jacobsen | ||
| Søsken | Anna Sofía Rasmussen | ||
| Barn | Sigrið av Skarði Joensen Jóhannes av Skarði | ||
| Parti | Sjálvstýrisflokkurin | ||
| Nasjonalitet | Færøyene | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 1906–1914 | |||
| Valgkrets | Norðoyar | ||
Símun av Skarði (IPA: [ˈsʊimʊn ɛaf ˈskɛaɹɪ]) (født 3. mai 1872 på Skarð, død 9. oktober 1942 i Tórshavn) var en færøysk folkehøyskolerektor og -lærer, forfatter og selvstyreaktivist. Han er mest kjent for diktet Tú alfagra land mítt fra 1906, som senere ble tonesatt av Petur Alberg og gjort til Færøyenes nasjonalsang. Símun av Skarði var også grunnleggeren av Føroya Fólkaháskúli (Færøyenes Folkehøyskole), og den første læreren som underviste på færøysk. Han satt på Lagtinget for Sjálvstýrisflokkurin fra 1906 til 1914, innvalgt fra Norðoyar.
Bakgrunn og utdannelse
Símun ble født i bygda Skarð på Kunoy i 1872. Hans foreldre var Elsa (født Matras, fra Viðareiði) og Johannes Johannessen (fra Skarð). Navnet «av Skarði» betyr «fra Skarð». Han tok del i det arbeidet som bød seg, og så ut til å gå den veien han var født til, som sjøbonde med husdyr på land og fiskeri som binæring, men det ble oppdaget tidlig at Símun hadde store faglige evner og var særs god til å lese. Den færøyske folkeskolen var enda ung og hadde et stort behov for å få utdannet flere lærere. I 1892 var Símun lærer ved alle de tre skolene på Kunoy; i bygdene Kunoy, Haraldssund og Skarð.
Året etter dro han sørover til lærerseminariet i Tórshavn. Dette var på mange måter en nasjonal vekkelsesperiode på Færøyene, med stiftelsen av Føringafelag, Julemøtet i 1888 og de regelmessige utgivelsene av Føringatíðindi. Símun tok aktivt del i organisasjonslivet, og stod helt og fast ved Føringafelags mål om å «fáa føroyingar sjálvbjargnar og at ganga fram í øllum lutum», altså at «færøyinger må holde sammen og utvikle seg på alle områder, slik at de kan klare seg selv». På lærerseminariet møtte han sin tilkomne, Sanna Jacobsen fra Tórshavn. De ble begge uteksaminert fra seminariet i 1896, og ble forlovet.
Allerede da, 24 år gammel, hadde Símun besluttet at han ikke skulle arbeide i folkeskolen, men at de sammen skulle stifte en folkehøyskole, og i gjennom denne utvikle den færøyske ungdommen. Símun dro vinteren 1896/1897 til Askov højskole i Danmark, hvor han møtte den 25-årige landsmannen Rasmus Rasmussen, som snart ble innviet i planene om en færøysk folkehøyskole. De ble enige om å samarbeide, og gikk i gang med at utdanne seg til oppgaven. De var elever på Askov højskole i to år, deretter tok de ett år på Statens Lærerhøjskole i København. Símun studerte særlig historie (hovedfag) og språk, mens Rasmussen hadde naturfag som hovedfag. Rasmus Rasmussen giftet seg senere med Símuns søster, Anna Suffia. I København kom de i kontakt med andre, unge, selvstyreorienterte landsmenn, slik som Jakob Jakobsen, Jákup Dahl og A.C. Evensen.
Føroya Fólkaháskúli
Utdypende artikkel: Føroya Fólkaháskúli
Like før Ólavsøka i 1899 kom Símun av Skarði og Rasmussen tilbake til Færøyene med «Smiril», og de begynte straks å planlegge det første semesteret ved den nye Føroya Fólkaháskúli. Føroya Fólkaháskúli begynte vinteren 1899 i foreløpige lokaler i Klaksvík, stilt til rådighet av en lokal kjøpmann. Det var den første skolen på Færøyene hvor det ble undervist på færøysk. Skolen flyttet inn i nye lokaler på Fagralíð i Klaksvík i november 1900. Skolebygningene ble demonert i 1909, og da flyttet til Tórshavn og gjenoppsatt på Frælsin. Skolen eksisterer på stedet den dag i dag, og ble drevet av Símun av Skarði frem til hans død i 1942. Rasmus Rasmussen gikk av med pensjon i 1947, og døde i 1962.
Sanna Jacobsen og Símun av Skarði giftet seg i 1901, og fikk etterhvert barna Sigrið av Skarði (1908–1975) og Jóhannes av Skarði (1911–1999).
Politisk arbeid
Både Símun av Rasmus var svært delaktige i stiftelsen av Føringafelag, og dette førte til at de begge tok del i selvstyrepolitikken fra Sjálvstýrisflokkurin ble opprettet som gruppe på Lagtinget i 1906. Símun satt på Lagtinget for Sjálvstýrisflokkurin fra 1906 til 1913, mens Rasmus satt fra 1914 til 1927. Også på andre måter tok disse to del i samfunnsstell. Símun var styremedlem i Føroya Lærarafelag, og Rasmus var med på å stifte Føroya Fiskimannafelag, hvor han var sekretær fra 1911 til 1947. Politisk jobbet Símun og Rasmus hardt for å gjøre færøysk til undervisningsspråk og offisielt språk i hovedsak, noe som til slutt ble realisert i 1938.
Gaten Símunargøta i hovedstaden bærer Símuns navn, mens vennen Rasmus er hedret med parallellgaten Rasmusargøta.
Forfatterskap
Mens Rasmus i dag er best kjent for sitt poetiske språk, er Símun av Skarði kanskje mer kjent som faglittærer forfatter enn som prosaforfatter. Símuns arbeid kan lett deles opp i to deler: Oversettelser og bladforfatterskap. Oversettelsene hans omfatter «Víggja Glúms søga» (1920), eventyret «Snjóhvíta» (1925) og historien «Strondin bláa» (1937) etter den islandske forfatteren Kristmann Guðmundsson, samt skuespillet «Víkingarnir á Hálogalandi» etter norske Henrik Ibsen. Dessuten skrev han selv jule- og nyttårsbøker fra 1903 til 1906, samt skuespillet «Vár» (1904). Símun skrev også boken Jólasálmar og morgun- og kvøldsálmar (1913) sammen med Jákup Dahl, og var innom som redaktør en periode i avholdsbladet Dúgvan fra 1927 til 1928. I januar 1907 kom barne- og ungdomsbladet Ungu Føroyar for første gang ut, med Símun av Skarði og Símun Pauli úr Konoy som ansvarlige redaktører.
Bibliografi
- 1906 – Tú alfagra land mítt
- 1913 – Jólasálmar og morgun- og kvøldsálmar. Med Jákup Dahl. 30 sider. Forlagið Fram
- 1906 – Vár: sjónleikur í fimm pørtum, 2. utgave. 67 sider. Ungu Føroyar
- 1920 – Víggja Glúms søga, oversettelse
- 1925 – Snjóhvíta, oversettelse
- 1937 – Strondin bláa, oversettelse
- 1949 – Víkingarnir á Hálogalandi
- 1998 – Streingir, ið tóna I: Yrkingar. 176 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-20-3
- 1999 – Streingir, ið tóna II: Søguligar greinir, skaldskapur og søga. 257 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-25-4
- 2000 – Streingir, ið tóna III: Skald og skaldskapur, mál og upplýsing, mentan ..... 446 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-27-0
- 2001 – Streingir, ið tóna IV: Søgur og ævintýr. 274 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-31-9.
- 2002 – Streingir, ið tóna V: Søgur og ævintýr. 102 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-31-9.
- 2003 – Streingir, ið tóna VI: Vár og Víkingarnir á Hálogalandi. 161 sider. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-37-8
- 2005 – Streingir, ið tóna VII: Skaldsøgan Strondin bláa eftir Kristmann Guðmundsson. Forlagið Fannir. ISBN 99918-49-38-6
Litteratur
- «Símun av Skarði». I: Løgtingið 150 – Hátíðarrit, bind 2 (2002), s. 350. (PDF)
Eksterne lenker
(en) Símun av Skarði – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Símun av Skarði på snar.fo (færøysk)
- Símun av Skarði i Den Store Danske Encyklopædi (dansk)