Rynkebjørnebær
| Rynkebjørnebær | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Rubus scissus W.C.R.Watson | |||
| Populærnavn | |||
| rynkebjørnebær, nålebjørnebær | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | ekte tofrøbladete planter | ||
| Orden | roseordenen | ||
| Familie | rosefamilien | ||
| Slekt | bjørnebærslekta | ||
| Underslekt | Rubus subg. Rubus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog og kratt | ||
| Utbredelse: | Nord-Europa | ||
Rynkebjørnebær (Rubus scissus) er en busk i bjørnebærslekta, som tilhører rosefamilien.
Den danner opprette, lave kratt. Årsskuddene er dypt furete med mange tettsittende, smale, gule–mørkt rødbrune, 3–5 mm lange torner. Bladene er fem- eller sjukoblede, grågrønlige og litt hårete oppå. Blomsterstanden består av 5–10 små, hvite blomster. Blomsterskaftet har 3–9 litt bøyde–rette, smale torner. Begerbladene er blankt grønne med hvit kant. Pollenbærerne er kortere enn griffelen. Fruktemnene er hårete. Voksestedene er som for andre bjørnebærarter, åpne eller halvåpne steder i kratt og skogkanter, og ofte langs veger og mot bergvegger.[1]
Rynkebjørnebær er en de mest utbredte bjørnebærartene i Norge og vokser spredt i et belte langs kysten fra Oslofjorden til Romsdal. Den vokser langt inn i fjordene på Vestlandet og har også en isolert forekomst på Gol i Hallingdal.[2]
En taksonomisk gjennomgang fra 2009 viser at planten som tidligere ble kalt nålebjørnebær R. nessensis subsp. scissoides, skal kalles R. scissus, mens planten som ble kalt R. scissus får det nye navnet R. ochracanthus. Begge artene er blitt regnet som rynkebjørnebær i Norge.[3][2]
Utbredelsen til R. scissus omfatter De britiske øyer, Norge, Sverige, Danmark, Benelux-landene, Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Slovakia og Polen. R. ochracanthus er utbredt i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland (sørover til Hunsrück), Benelux-landene, Polen og Kaliningrad oblast i Russland. Det kan tenkes at R. ochracanthus også finnes på De britiske øyer.[3][4]
På De britiske øyer og langs en 23 km lang strekning på sørlandskysten i Norge fra Grisøya i Lillesand til Bråvannsbakkene i Kristiansand vokser det en type bjørnebær som ofte skilles ofte ut som en egen art, skotsk bjørnebær (R. fissus). I studien fra 2009 antar man at navnet R. fissus er blitt brukt om både R. scissus og R. ochracanthus. I Plants of the World Online fra Kew Science regnes derimot både R. fissus og R. ochracanthus som synonymer for R. scissus.[5][3][6][7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 269. ISBN 978-82-05-42485-2.
- ^ a b H. Solstad m.fl. (2021). «Karplanter: vurdering av nålebjørnebær Rubus scissus for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
- ^ a b c H.E. Weber (2009). «Etablierungen und Änderungen der Namen einiger Rubus-Arten» (PDF). Drosera: 55–58. ISSN 3019-8534.
- ^ A. Kurtto og H.E. Weber (2009). «Rubus scissus». Rubus. – In: Kurtto, A. (ed.): Rosaceae. Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 19. desember 2024.
- ^ H. Solstad m.fl. (2021). «Karplanter: vurdering av skotsk bjørnebær Rubus fissus for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
- ^ A. Kurtto og H.E. Weber (2009). «Rubus fissus». Rubus. – In: Kurtto, A. (ed.): Rosaceae. Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 19. desember 2024.
- ^ «Rubus scissus». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 19. desember 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) rynkebjørnebær i Encyclopedia of Life
- (en) rynkebjørnebær i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rynkebjørnebær hos Artsdatabanken
- (sv) rynkebjørnebær hos Dyntaxa
- (en) rynkebjørnebær hos NCBI
- (en) rynkebjørnebær hos The International Plant Names Index
- (en) rynkebjørnebær hos Tropicos
