Ruterørsopp

Ruterørsopp
	Foto: luridiformis
	Nomenklatur
	Xerocomellus chrysenteron; (Bull.) Šutara, 2008
	Synonymi
	Boletus chrysenteron; Xerocomus chrysenteron; Boletus pascuus; Xerocomus pascuus
	Populærnavn
	Ruterørsopp
	Klassifikasjon
Rike	Sopper
Divisjon	Stilksporesopper
Klasse	Ekte hymeniesopper
Orden	Rørsoppordenen
Familie	Boletaceae
Slekt	Xerocomellus
	Økologi
Habitat:	Løvskog og barskog
Utbredelse:	Europa

Ruterørsopp (Xerocomellus chrysenteron) er en sopp som tidligere ble klassifisert som tilhørende fløyelsrørsoppslekten (Xerocomus). Ruterørsoppen er en rørsopp, og har dermed et mykt, svampaktig lag med sporeproduserende rør under hatten. Arten ble først vitenskapelig beskrevet av Jean Baptiste François Pierre Bulliard i 1789, men er blitt flyttet fra Boletus (steinsopp) til en egen kategori, Xerocomellus av Šutara i 2008.

Kjennetegn

Ruterørsopp er en middels stor rørsopp med en olivengrønn eller grågrønn hatt som er 2-9 cm i diameter. Hattehuden er som oftest filtaktig eller fløyelslodden. Den er matt heller enn skinnende og tørr. Hattehuden kan sprekke i et karminrødt, ruteliknende mønster hos eldre sopp. Sopphodet varierer fra halvkuleformet via hvelvet til flat. Rørlaget er gult til røråpningene, og under hatten har den derfor en gjennomført gul farge som kan bli svakt blågrønn ved trykk. Sporepulveret er olivengrønt.^[1]

Stilken er gul øverst, og blir rødere nedover stilken, helt nederst hvit. Den er enten jevn eller smalere nederst mot røttene. Stilken til en ruterrørsopp er typisk 3-10 cm høy og 0,5-1,5 cm tykk. Kjøttet er blekgult bortsett fra under hattehuden, der det er rødt. Kjøttet kan blåne ved overskjæring. Lukten er svak og smaken mild.^[1]

Ruterørsopp kan minne om fløyelsrørsopp. Forskjellen er i hovedsak den røde fargen under hattehuden, som fløyelsopp ikke har. Lukten er søtlig på fløyelsrørsopp, mens den er mer beskjeden hos ruterørsopp. Begge soppene er spiselige.

Utbredelse

Ruterørsoppen er som oftest å finne i løvskog, ofte under bøk og eik. Den er observert særlig rundt Oslofjorden, spesielt i Vestfold, noe som muligens kan forklares med bøkeskogene i Larvik. Den går helt ned til Sørlandet og fortsetter noe mer spredt opp på Vestlandet med god utbredelse i Møre og Romstdal. I motsetning til fløyelsrørsoppen er den ikke registrert lenger nord enn Sørfold.^[2]

Mykologiske karakteristika
	Rørsopp
	Hvelvet hatt
	Tilvokste rør
	Naken stilk Ofte tykkere ved hatten enn i bunn
	Mycorrhiza
	Spiselig

Referanser

^ ^a ^b Side 79, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
^ Funndata i artskart^{[død lenke]} - Artsdatabanken

Eksterne lenker

(en) Ruterørsopp i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ruterørsopp hos Artsdatabanken
(sv) Ruterørsopp hos Dyntaxa
(en) Ruterørsopp hos Index Fungorum
(en) Ruterørsopp hos MycoBank
(en) Ruterørsopp hos NCBI
(en) Kategori:Xerocomellus chrysenteron – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Xerocomellus chrysenteron – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xerocomellus chrysenteron – detaljert informasjon på Wikispecies
Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler ruterørsopp som Xerocomus chrysenteron med status «spiselig».

Autoritetsdata

[egeland-1] Side 79, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011

[2] Funndata i artskart^{[død lenke]} - Artsdatabanken

[1]

[2]