Hopp til innhold

Russeblåstjerne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Russeblåstjerne
Russeblåstjerne
Nomenklatur
Othocallis siberica
(Haw.) Speta
Populærnavn
russeblåstjerne[1]
(sibirblåstjerne)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenAsparagales
Familieaspargesfamilien
UnderfamilieScilloideae
SlektOthocallis
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

HI — Høy risiko 2023

Økologi
Habitat: fuktig, åpen skog
Utbredelse: Sørøst-Europa, Vest-Asia
Nærbilde av blomst.
Russeblåstjernebestand i en park.

Russeblåstjerne er en svært gammel hageplante. Det vitenskapelige navnet er nå Othocallis siberica, men den er mest kjent under det gamle navnet Scilla sibirica. Den ble tidligere regnet til den store liljefamilien, men etter den ble splittet opp regnes russeblåstjerne til aspargesfamilien.

Blomsten er en løkplante med blå klokkeblomster, og mange kjenner den som Scilla. Den er en av de aller første blomstene som kommer i mars-april og ofte dukker den opp lenge før all snø er borte. Planten regnes som svært gammel og finnes i dag i mange hager, parker, i kratt og langs veikanter mange steder i Norge.

Arten vokser opprinnelig i Tyrkia, Libanon, Syria, Irak, Iran, Kaukasia og Krim. Til tross for artsepitetet siberica kommer den ikke fra Sibir. Man vet at russeblåstjerne ble dyrket i Europa allerede i 1800, og rundt 1860 var den blitt en meget populær prydplante i hager, i parker og på kirkegårder. Planten kom til Norge ca. 1820, og i 1823 ble den dyrket i botanisk hageTøyen i Oslo.

Russeblåstjerne danner etterhvert store bestander der den liker seg og forvilles lett. Etter blomstringen legger blomsterstanden seg ned på bakken med frø som har et oljeholdig vedheng. Maur elsker disse frøene og sleper dem av gårde og spiser dem. På denne måten blir frøene spredd videre.

Artdatabanken har denne i klassifisering høy risiko på sin liste over fremmede arter.[2]

En sjelden gang kan blomstene til russeblåstjerne også bli hvite.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 11. april 2023. Besøkt 11. april 2023. 
  2. ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for russeblåstjerne Othocallis siberica som HI for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata