Russeblåstjerne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Russeblåstjerne
Russeblåstjerne
Russeblåstjerne
Vitenskapelig(e)
navn
:
Othocallis siberica
(Haw.) Speta
Norsk(e) navn: russeblåstjerne,
sibirblåstjerne
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: Asparagales
Familie: aspargesfamilien
Underfamilie: Scilloideae
Slekt: Othocallis
Habitat: fuktig, åpen skog
Utbredelse: Sørøst-Europa, Vest-Asia

Russeblåstjerne er en svært gammel hageplante. Det vitenskapelige navnet er nå Othocallis siberica, men den er mest kjent under det gamle navnet Scilla sibirica. Den ble tidligere regnet til den store liljefamilien, men etter den ble splittet opp regnes russeblåstjerne til aspargesfamilien.

Blomsten er en løkplante med vakre blå klokkeblomster, og mange kjenner den som Scilla. Den er en av de aller første blomstene som kommer i april til mai og ofte dukker den opp lenge før all snø er borte. Planten regnes som svært gammel og finnes i dag i mange hager, parker, i kratt og langs veikanter mange steder i Norge.

Arten vokser opprinnelig i Tyrkia, Libanon, Syria, Irak, Iran, Kaukasia og Krim. Til tross for artsepitetet siberica kommer den ikke fra Sibir. Man vet at russeblåstjerne ble dyrket i Europa allerede i 1800, og rundt 1860 var den blitt en meget populær prydplante i hager, i parker og på kirkegårder. Planten kom til Norge ca. 1820, og i 1823 ble den dyrket i botanisk hageTøyen i Oslo.

Russeblåstjerne danner etterhvert store bestander der den liker seg og forvilles lett. Etter blomstringen legger blomsterstanden seg ned på bakken med frø som har et oljeholdig vedheng. Maur elsker disse frøene og sleper dem av gårde og spiser dem. På denne måten blir frøene spredd videre.

En sjelden gang kan blomstene til russeblåstjerne også bli hvite.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nærbilde av blomst.
Russeblåstjernebestand i en park.