Vasilij Tatisjtsjev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vasilij Tatisjtsjev
Tatishchev.png
Født19. april 1686
Pskov
Død15. juli 1750[1] (64 år)
Boldino (Moscow region)
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Oppdagelsesreisende, antropolog, historiker, geograf, samfunnsøkonom, politiker, historie, økonomi, geografi, leksikologi
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet

Vasilij Nikititsj Tatisjtsjev (russisk: Василий Никитич Татищев, født 19. april 1686 på slektens gods ved Pskov, død 15. juli 1750 i Boldino utenfor Moskva) var en russisk historiker og statsmann.

Tatisjtsjev var den første som definerte verdensdelen Europas utstrekning til området fra Atlanterhavet i vest til Uralfjellene i øst.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han grunnla byene Perm og Jekaterinburg, som vokste til å bli de viktigste byer i Uralfjellene.[trenger referanse] Også byen Stavropol-Volsjskij (senere Togliatti) ble grunnlagt av Tatisjtsjev.[trenger referanse]

Som eldre statsmann viet han seg til forskeroppfaber. Han mente at russisk historiografi var blitt forsømt, og oppdaget og publiserte flere eldre rettslige dokumenter av stor interesse, som for eksempel Russkaja pravda og Sudebnik av 1550.[trenger referanse]

Hans opus magnum, historieverket Istorija rossijskaja, ble utgitt i fem deler etter hans død (av Gerhard Friedrich Müller, årene 1768-1848).

Han kompilerte også den første ensyklopediske ordbok for det russiske språk.[trenger referanse]

Vurderinger[rediger | rediger kilde]

Allerede på 1700-tallet hersket det uenighet om kvaliteten av Tatisjtsjevs arbeider. Noen av de kildeskrifter han støttet seg til var nemlig senere gått tapt. Og det har fått den senere historiker Iakov Lur'e til å skrive om «Tatisjtsjev-informasjon», som han betegnet som «data unikt for denne historiker»,[3] og at mye av det (som det som stammet fra Ioachimkrøniken) var av tvilsom autentisitet. Det er også sant at Tatisjtsjev ikke hadde bakgrunn for å kunne skjelne mellom ekte kildeskrifter og forforfalskninger, og at han av og til fylte huller i historien med gjetninger fra egen fantasi.[trenger referanse]

Men senere har det tilkommet noen fremstående historikere som har kunnet påvise at Tatisjtsjevs tapte kilder faktisk var til å stole på.[trenger referanse]

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

Det er blitt oppreist minnesmerker over Tatisjtsjev i alle byene han grunnla. Et monument til hans ære ble avduket i Perm i 2003.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13597660h
  2. ^ " De l’Atlantique à l’Oural" : les relations Paris-Moscou Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ Ia. S. Lur'e, "The Problem of Source Criticism (With Reference to Medieval Russian Documents)," Slavic Review Vol. 27, No. 1. (Mar., 1968), s. 1-22.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tatistjev, 1. Vasilij Nikititj i Nordisk familjebok (2. utgave, 1919)
  • N. Popov: Tatischev and His Time. Moskva 1861.
  • G. M. Deutch: Vasily Nikitich Tatischev. Sverdlovsk 1962.
  • S. L. Peshtich: Russian historiography of the 18th century. 2 bind, Leningrad 1961 og 1965.
  • Andrei Anikin: Los Pensadores Rusos. Ideas Socioeconómicas en la Rusia de los Siglos XVIII y XIX, Editorial Progreso, s. 34-37, URRSS, Moscú, 1990.
  • Marie-Nicolas Bouillet et Alexis Chassang (dir.): « Vassili Tatichtchev » dans Dictionnaire universel d’histoire et de géographie,‎ 1878