Hopp til innhold

Roman Herzog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roman Herzog
Født5. apr. 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Landshut[5][6]
Død10. jan. 2017[2][7][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Bad Mergentheim[8]
BeskjeftigelseJurist, politiker, universitetslærer, dommer Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
EktefelleChristiane Herzog (1959–)[9]
Alexandra von Berlichingen (2001–)[9]
PartiChristlich Demokratische Union
NasjonalitetTyskland
GravlagtJagsthausen Cemetery[10]
Medlem avMainz vitenskaps- og litteraturakademi
Det rumenske akademi
Det russiske vitenskapsakademi
Arbitration Commission of the Peace Conference on Yugoslavia (19911993)
Utmerkelser
26 oppføringer
Karlsprisen (1997)[11]
Leo-Baeck-prisen (1998)
Æresborger av Berlin
Baden-Württembergs fortjenstorden (2002)
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1997)[12]
Europäischer Handwerkspreis (2012)[13]
Steiger Award (2009)
1. klasse av Trestjerneordenen
Æresdoktor ved Ben-Gurion-universitetet i Negev (1996)
Æresdoktor ved Universitetet i Oxford (1996)
Æresdoktor ved Waseda-universitetet
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Storkors av St. Olavs Orden
Storkjede av Infante Dom Henriks orden[14]
1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2000)[15]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1994)[16]
Æresdoktor ved Universitetet i Padova
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1994)
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Æresborger av Bonn (1999)
Karl-Valentin-ordenen (2000)
Honorary doctor of the University of Wrocław (1998)
Storkors av Det gode håps orden (1996)[17]
Deutscher Staatsbürgerpreis (2001)
Franz Josef Strauss-prisen (2003)
Leibniz-Ring-Hannover (2005)
Tysklands president
19941999
ForgjengerRichard von Weizsäcker
EtterfølgerJohannes Rau
Signatur
Roman Herzogs signatur

Roman Herzog (født 5. april 1934 i Landshut i Tyskland, død 10. januar 2017 i Bad Mergentheim[18]) var en tysk jurist og konservativ politiker (CDU). Han var president for den tyske forfatningsdomstolen fra 1987 til 1994 og Tysklands president fra 1994 til 1999.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Etter abitur studerte han fra 1953 jus i München, hvor han i 1957 tok den første og i 1961 den andre juridiske statseksamen. I 1958 ble han dr.juris. Frem til 1964 var han vitenskapelig assistent i München, og gjorde ferdig sitt habilisasjonsskrift.

Deretter underviste han ved universitetet i München som privatdosent, før han fikk en lærestol i statsrett og politikk ved Freie Universität Berlin. Her var han fra 1967 til 1968 dekanus og deretter frem til 1969 prodekanus ved det juridiske fakultet. Det året fikk han en lærestol ved høyskolen for forvaltningsvitenskap i Speyer, hvor han var rektor mellom 1971 og 1972.

Politiker

[rediger | rediger kilde]
Herzong på plakat fra delstatsvalgkampen i Rheinland-Pfalz, 1975

Han ble medlem av CDU i 1970. I 1973 ble han statssekretær i delstatsregjeringen (ledet av Helmut Kohl) i Rheinland-Pfalz, og var mellom 1978 og 1980 kulturminister i delstaten Baden-Württemberg. Deretter ble han innenriksminister i delstaten, hvor han også var innvalgt i landdagen, mellom 1980 og 1983.

Kirkelig arbeid

[rediger | rediger kilde]

Roman Herzog var alltid aktiv i den lutherske kirke, i Evangelische Kirche in Deutschland. Frem til 1980 var han leder av dens avdeling for offentlig ansvar, og fra 1982 var han medlem av dens synode. Fra 1981 til 1994 var han medutgiver av ukeavisen Christ und Welt – Rheinischer Merkur.

I 1983 ble Herzog utnevnt til dommer ved Bundesverfassungsgericht, Tysklands forfatningsdomstol.

23. mai 1994 ble han valgt til Tysklands president. Han var forbundspresident til 1999.

Han ledet det første europeiske konventet mellom desember 1999 og oktober 2000.

Han var i sitt første ekteskap siden 1958 gift med Christiane Krauss, og fikk to sønner. Hans første kone døde i 2000. I sitt annet ekteskap var han gift med baronesse Alexandra von Berlichingen, født von Vultejus.

Æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Herzog ble i 1996 æresdoktor ved universitetet i Oxford og mottok i 1997 Karlsprisen.[19] Han var æresborger av Berlin og ble i 1998 tildelt storkors av St. Olavs orden.

  • Grundrechtsbeschränkung nach dem Grundgesetz und Europäische Menschenrechtskonvention, diss., 1958
  • Die Wesensmerkmale der Staatsorganisation in rechtlicher und entwicklungsgeschichtlicher Sicht, habil., 1964
  • Kommentar zum Grundgesetz "Maunz-Dürig-Herzog" (Mitherausgeber), 1964
  • Evangelisches Staatslexikon (medutgiver), 1966
  • Allgemeine Staatslehre, 1971
  • Staaten der Frühzeit. Ursprünge und Herrschaftsformen, 1988
  • Staat und Recht im Wandel, 1994

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014413, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 133651, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ GND-ID 119155087[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Roman Herzog ist tot», utgitt 10. januar 2017, besøkt 10. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Die-Bundespraesidenten/Roman-Herzog», utgitt 10. januar 2017, besøkt 10. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage person ID p69279.htm#i692785, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.stimme.de[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Der Karlspreisträger 1997 Roman Herzog», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ BOE ID BOE-A-1997-15838[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nrwhandwerkstag.de, besøkt 2. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ president.ee, besøkt 13. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Roman Herzog mit 82 Jahren gestorben». DIE WELT. 10. januar 2017. Besøkt 10. januar 2017. 
  19. ^ Karlsprisens internettside Arkivert 24. september 2014 hos Wayback Machine. besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Dronning Beatrix av Nederland
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
Bronisław Geremek