Hopp til innhold

Rolf Kahrs Baardvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rolf Kahrs Baardvik
Født14. des. 1919Rediger på Wikidata
Død29. aug. 2014Rediger på Wikidata (94 år)
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavsmedaljen med ekegren[1]
Deltagermedaljen
Distinguished Service Cross

Einar Rolf Kahrs Baardvik (født 14. desember 1919[2]Utvorda i Flatanger, død 29. august 2014[3]) var en norsk militæroffiser og leder for Skipsfartens beredskapssekretariat. Han er særlig kjent for sin innsats som motstandsmann og etterretningsagent under andre verdenskrig.[4][5]

Krigsinnsats

[rediger | rediger kilde]

Baardvik vokste opp på Utvorda i Flatanger. Han tok fra 1938 til 1939 Hærens befalsskole i Harstad.[6] Etter Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 deltok Baardvik i kampene i Nord-Norge og var troppssjef i Nord Hålogaland-infanteriregiment nr. 15 (IR 15) i 6. divisjon under slaget om Narvik,[2][7] der norske og allierte franske, polske og britiske styrker gjenerobret byen.

Etter at Norge hadde kapitulert ble Baardvik med i motstandsarbeid i Steinkjer og Trøndelag, et arbeid som var forbundet med stor fare da motstandsgruppene ble infiltrert av Rinnanbanden.[8] Han fikk i oppdrag å drive etterretning mot det tyske slagskipet «Tirpitz». Sent i september 1942 sørget han for transport for gruppen fra Kompani Linge, som 4. oktober sprengte kompressoranlegget til Fosdalen gruver i Malm i Nord-Trøndelag.[9]

I 1943 måtte han flykte for å unngå arrestasjon og han tok seg over til Storbritannia.[10] Han kom der i tjeneste for Secret Intelligence Service (SIS) og gjennomgikk opplæring i radiotelegrafi, sabotasje og fallskjermhopping. I oktober ble han gitt oppdrag i det okkuperte Norge og ble sluppet ut i fallskjerm over Skjækervatnet. Formålet var å fortsette etterretningen mot «Tirpitz», som da imidlertid var flyttet og ikke vendte tilbake til den tyske marinebasen i Åsenfjorden. Radiostasjonen CAPRICORN-1 ble etablert, men beordret trukket tilbake etter få uker.[11] Baardvik tok seg over til Sverige og fikk derfra i januar og mai 1944 oppdrag med å bringe radiosendere inn til traktene ved Bodø.[12] Senderne, med kodenavn DENEB og GLAUR, ble satt opp og hadde innledningsvis Baardvik som operatør og instruktør, inntil andre kunne overta driften fram til krigens slutt.[13][14]

Etter igjen å ha tatt seg over til Storbritannia ble Baardvik i månedsskiftet august/september 1944 satt over til Flatanger ved hjelp av «Vigra» der Leif Larsen var sjef.[15] Her opererte han sammen med Erling Moe radiostasjonen KANIN på hjemstedet Utvorda, like i nærheten av den tyske festningen Utvorda kystfort.[16] Stasjonen sendte fram til krigens slutt regelmessig værmeldinger og to daglige rapporter om nordgående og sørgående tysk skipstrafikk. Rapportene var viktige for den allierte krigsinnsatsen fordi de gjorde det mulig for allierte fly å angripe tyske skip på et for de allierte gunstig sted.

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen fortsatte han i Forsvaret, der han tjenestegjorde i Heimevernet.[2] Baardvik arbeidet i Heimevernsstaben og ble sjef for Heimevernsdistrikt 2 (HV-02). Han tok eksamen fra Krigsskolen i 1948 og gjennomgikk Forsvarets høgskole i 1962.[6] I 1956 fikk Baardvik oberstløytnants grad.[6]

I 1963 deltok Baardvik i arbeidet i Norges Rederiforbund med å utrede organiseringen av beredskap i norsk, sivil skipsfart.[2] Han begynte året etter som intendant i Den Norske Amerikalinje.[2] I 1966 gikk han tilbake til Norges Rederiforbund og var deretter leder for beredskapssekretariatet til han gikk av med pensjon fra 1. januar 1985.[2]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Baardvik ble dekorert med en rekke norske og utenlandske utmerkelser for sin innsats.[2][17] Han ble tildelt St. Olavsmedaljen med to ekegrener og Deltagermedaljen med rosett. Han mottok de britiske utmerkelsene Distinguished Service Cross, 1939–1945 Star og Defence Medal, samt de franske dekorasjonene Croix de guerre med palme og Médaille commémorative de la guerre 1939–1945. Baardvik mottok det danske Hjemmeværnets Fortjensttegn og det svenske Hemvärnets förtjänstmedalj.

Tildelingen av den første St. Olavsmedaljen med ekegren og Distinguished Service Cross ble meddelt per telegram[18] dagen etter at Baardvik og Moe meldte om fem sørgående, tyske jagere, som ikke mange timene etter ble angrepet av britiske fly. To av skipene ble senket og et tredje skadet. Baardvik ble i 1945 tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for andre gang.[19]

Utmerkelser

St. Olavsmedaljen med ekegren

Deltagermedaljen med rosett

Distinguished Service Cross

1939–1945 Star

Defence Medal

Hjemmeværnets Fortjensttegn

Croix de guerre med palme

Den franske minnemedaljen for krigen 1939–1945

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g Svein Mogan: «En av Norges mest dekorerte jubilerer», Bergens Tidende, 14. desember 1999, s. 28.
  3. ^ «Nekrolog: Rolf Kahrs Baardvik», Aftenposten, 10. september 2014. Lest 16. september 2014.
  4. ^ Magne Lein: Radioagentene i Trøndelag. Overvåkningen som lammet den tyske nordflåten, Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2006, s. 50–61.
  5. ^ Bjørn A. Rørholt og Bjarne W. Thorsen: Usynlige soldater. Nordmenn i Secret Service forteller, Oslo: Aschehoug , 1990, s. 366ff.
  6. ^ a b c «90 år 14. desember», NTBtekst, 2. desember 2009.
  7. ^ Angell, Arne (1983). Med 6. kompani i kamp: frå Narvik-fronten i 1940. Værøy: Hadsel historielag. ISBN 8290412126. 
  8. ^ Radioagentene i Trøndelag. Overvåkningen som lammet den tyske nordflåten, s. 50–53.
  9. ^ Radioagentene i Trøndelag. Overvåkningen som lammet den tyske nordflåten, s. 50.
  10. ^ Radioagentene i Trøndelag. Overvåkningen som lammet den tyske nordflåten, s. 53.
  11. ^ Radioagentene i Trøndelag. Overvåkningen som lammet den tyske nordflåten, s. 54–55.
  12. ^ Usynlige soldater. Nordmenn i Secret Service forteller, Oslo: Aschehoug , 1990, s. 445.
  13. ^ Radioagentene i Trøndelag. Overvåkningen som lammet den tyske nordflåten, s. 55.
  14. ^ Usynlige soldater. Nordmenn i Secret Service forteller, Oslo: Aschehoug , 1990, s. 366–367.
  15. ^ Usynlige soldater. Nordmenn i Secret Service forteller, Oslo: Aschehoug , 1990, s. 367.
  16. ^ Radioagentene i Trøndelag. Overvåkningen som lammet den tyske nordflåten, s. 55–59.
  17. ^ Anders Veberg: «Han døydde i armane mine»[død lenke], HV-bladet, mars 2010, s 22–23.
  18. ^ Radioagentene i Trøndelag. Overvåkningen som lammet den tyske nordflåten, s. 58.
  19. ^ «58 krigsdekorasjoner utdelt på Slottet i går», Verdens Gang, 21. september 1945, s. 1.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]