Roland Minnerath
Roland Minnerath | |||
---|---|---|---|
Født | 27. nov. 1946[1] (77 år) Sarreguemines | ||
Beskjeftigelse | Kirkehistoriker, universitetslærer, katolsk prest (1978–), katolsk biskop (2004–) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Université Paris-Dauphine Gregoriana Université Panthéon-Sorbonne École pratique des Hautes Études | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Medlem av | Det pavelige akademi for samfunnsvitenskap[2] International Religious Liberty Association | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Sydkorsordenen Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Våpenskjold | |||
Roland Minnerath (født 1946) er en fransk katolsk prelat og emeritert erkebiskop av Dijon.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Roland Minnerath studerte historie ved Sorbonne i Paris, administrative vitenskaper ved Paris IX-Dauphine og katolsk teologi og kanonisk rett ved det katolske teologiske fakultet ved universitetet i Strasbourg og ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma, der han gikk på Almo Collegio Capranica.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet den 25. juni 1978. Etter ytterligere to års studier ved Det pavelige diplomatakademi i Roma, gikk han inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Han har doktorgrader i henholdsvis teologi, kanonisk rett og forvaltningsvitenskap, og en mastergrad i historie.
Fra 1980 til 1985 var han sekretær, deretter uditore ved nuntiaturet i Brasília, og senere i Bonn. Fra 1985 til 1988 arbeidet han i Vatikanets utenrikssekretariat.
Fra 1989 til 2004 var han professor i kirkehistorie og rettsforhold mellom kirke og stat, og han tok over lærestolen for kirkehistorie ved det katolske fakultet ved Universitetet i Strasbourg. Han ble av Det pavelige akademi for sosialvitenskaper i 1992 og medlem av Den internasjonale teologidke kommisjon i 1997. Han ble også medlem av den blandede komiteen for teologisk dialog mellom katolikker og ortodokse kristne.
Erkebiskop
[rediger | rediger kilde]Roland Minnerath ble av pave Johannes Paul II utnevnt til erkebiskop av Dijon den 13. februar 2004. Han ble bispeviet av Michel Louis Coloni, emeritert erkebiskop av Dijon, den 21. mars 2004; medkonsekratorer var Joseph Doré P.S.S., erkebiskop av Strasbourg, og Pierre Raffin, O.P., biskop av Metz. I 2005 ble han utnevnt til spesialsekretær for biskopssynoden. I 2007 ble han Ridder av Æreslegionen.
Han har publisert en rekke bøker og artikler om kirkens historie, spesielt om kristendommens begynnelse, og om forhold mellom kirke og stat, spesielt om sosiallære og sosialetikk. Pave Frans utnevnte ham til medlem av Kongregasjonen for troslæren den 6. mai 2015.[3]
Han ble innvilget aldersbetinget avskjed fra erkebispesetet Dijon den 11. februar 2022.
Publikasjoner i utvalg
[rediger | rediger kilde]- De Jérusalem à Rome. Pierre et l’Unité de l’Église Apostolique, Editions Beauchesne 1997, ISBN 2701013216
- Pour une éthique sociale universelle : La proposition catholique, Cerf 2004, ISBN 2204077488, med Michel Camdessus
- Quel sens, la vie ?, Cerf 2004, ISBN 2204088722
- Gegen den Verfall des Sozialen. Ethik in Zeiten der Globalisierung, Freiburg 2007, orig.: Pour une éthique sociale universelle. La proposition catholique, 2004, ISBN 3-451-28662-9
- La primauté de l’évêque de Rome et l’unité de l’Eglise du Christ, Editions Beauchesne 2010, ISBN 2701015715
- Doctrine sociale de l’Église et bien commun, Editions Beauchesne 2010, ISBN 2701015707
- L’église catholique face aux états : Deux siècles de pratique concordataire 1801–2010, Cerf 2012, ISBN 2204096504
- Il est le Chemin, la Vérité, la Vie : Jésus, le christ ; Catéchisme pour tous les âges, Le sénevé 2012, ISBN 288918126X
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
- Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
- Erkebiskop Georges-François-Xavier-Marie Grente (1872-1959) *1918
- Biskop Marcel-Marie-Joseph-Henri-Paul Dubois (1896-1967) *1948
- Kardinal Gabriel Auguste François Marty (1904-1994) *1952
- Kardinal Aron Jean-Marie Lustiger (1926-2007) *1979
- Erkebiskop Michel Louis Coloni (1976-2016) *1982
- Erkebiskop Roland Minnerath (1946-) *1979[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12536457f, catalogue.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pass.va[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nomina di Membri della Congregazione per la Dottrina della Fede, Bollettino, 2015-05-06
- ^ www.catholic-hierarchy.org minn, lest 11. februar 2022