Robert de Montesquiou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert de Montesquiou
Montesquiou, Robert de - Boldini.jpg
Født19. mars 1855[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ParisRediger på Wikidata
Død11. desember 1921[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (66 år)
MentonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Lyriker, skribent, journalist, litteraturkritiker, biograf, rytterRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Robert de Montesquiou med sin persiske katt.

Marie Joseph Robert Anatole de Montesquiou (født 7. mars 1855 i Paris, død 11. desember 1921 i Menton) var en fransk greve, dandy, kunstsamler og symbolistisk dikter og forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Montesquiou var etterkommer i rett nedstigende linje fra Charles de Batz-Castelmore d'Artagnan, forbildet til helten i De tre musketerer.[trenger referanse]

Dandy, forfatter[rediger | rediger kilde]

Selv var han en høyst eksentrisk og estetisk overforfinet dekadentnatur og forbilde for helten i Joris-Karl Huysmans roman À rebours, og, mest berømt, for Baron de Charlus i Marcel Prousts À la recherche du temps perdu (1913-1927).[7].

Han omgikkes sosialt med mange celebriteter under Fin de siècleperioden, blant andre Alphonse Daudet (1840–1897), Edmond de Goncourt (1822–1896), Eleonora Duse (1858–1924), Sarah Bernhardt (1844-1923), Gabriele d'Annunzio (1863-1938), Anna de Noailles (1876-1933), Marthe Bibesco (1886-1973), Luisa Casati (1881-1957), Jean Cocteau (1889-1963) og Maurice Barrès (1862-1923).[7]

Han hadde stor innflytelse på Émile Gallé (1846-1904), en glasskunstner han samarbeidet med og bestilte større arbeider fra, og fra hvem han mottok hundrevis av lovprisende brev.

Én forfatter gir det følgelde verbalportrett av de Montesquiou:

«Tall, black-haired, rouged, Kaiser-moustached, he cackled and screamed in weird attitudes, giggling in high soprano, hiding his little black teeth behind an exquisitely gloved hand—the poseur absolute. Montesquiou's homosexual tendencies were patently obvious, but he may in fact have lived a chaste life. He had no affairs with women, although in 1876 he reportedly once slept with the great actress Sarah Bernhardt, after which he vomited for twenty-four hours. (She remained a great friend.)»[8]

Robert de Montesquiou utgav i 1890-årene syv diktsamlinger, deriblant Les chauves-souris, Le chef des odeurs suaves og Les hortensias bleus, der han drev ordlydssymbolisme og sensuell forkunstling. Under 1900-årene gikk Montesquiou over til, bortsett fra tre bind krigspoesi, å virke som litteratur- kunst- og allmen kulturkritiker i pressen. I 1907 utgav han sine sterkt aggressive memoarer, Les pas effacés.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b RKDartists, «Robert de Montesquiou», RKD kunstner-ID 314964
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ Médias 19, Médias 19 ID 22429
  4. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Montesquiou,_Robert_de, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 79477, besøkt 1. april 2021
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=robert;n=de+montesquiou+fezensac, oppført som Robert de Montesquiou Fezensac
  7. ^ a b Prince Of Aesthetes: Count Robert de Montesquiou (1855-1921), Philippe Jullian, The Viking Press, 1968
  8. ^ Sansom, William, Proust and His World, Scribner, New York, 1973

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ursula Link-Heer og Eva Erdmann: Robert de Montesquiou und die ideographischen Zeichen: Jugendstil, japonisme und preziöse Lyrik, i: Gebhard, Walter (utg.): Ostasienrezeption zwischen Klischee und Innovation: zur Begegnung zwischen Ost und West um 1900, München, Iudicium, 2000, 283-304.
  • Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 18. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 76. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]