Fred A. Hartley jr.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fred A. Hartley jr.
Født22. feb. 1902[1][2]Rediger på Wikidata
Harrison
Død11. mai 1969[1][2]Rediger på Wikidata (67 år)
Linwood[3]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedRutgers University[4]
grunnskole (Harrison, offentlig skole)[4]
Rutgers Preparatory School (privatskole)[4]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtFairmount Cemetery
Medlem av Representantenes hus
4. mars 1933–3. januar 1949
ValgkretsNew Jerseys 10. distrikt
ForgjengerFrederick R. Lehlbach
EtterfølgerPeter W. Rodino
4. mars 1929–3. mars 1933
ValgkretsNew Jerseys 8. distrikt
ForgjengerPaul J. Moore
EtterfølgerGeorge N. Seger
Fred A. Hartley jr. på Commons

Fred Allan Hartley jr. (1902–1969) var en amerikansk politiker. Han var medlem av Representantenes hus fra 1929 til 1949, valgt fra Newark-området i New Jersey. Han tilhørte Det republikanske parti. Hartley huskes best for lovforslaget han fremmet sammen med senator Robert Taft, som innskrenket fagforeningenes makt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i det nordlige New Jersey. Foreldrene var fiskegrossist Fred Allan Hartley sr. og Frances Alice Hartley. Han gikk college ved Rutgers University. Han stiftet familie tidlig, så i stedet for å studere videre, ble han valgt til sjef for bibliotekvesenet i Kearny, bare 19 år gammel, og til sjef for politi- og brannvesenet året etter.[5][6]

I 1928 ble han valgt inn i Representantenes hus ved et svært jevnt valg.[7] Som 27-åring var Hartley det yngste medlemmet av Kongressen.[5][6] Hartley var en av relativt få republikanere som ble gjenvalgt under hele den store depresjonen og den andre verdenskrig. Han var isolasjonist i utenrikspolitikken. I sin siste valgperiode (1947–1949) ledet han husets komité for utdannelse og arbeid.[5]

Taft og Hartleys lov vakte heftige protester fra fagbevegelsen, som kalte den «slavearbeidsloven».
Foto: Kheel Center

Hartley var bekymret for etterkrigstidens mange arbeidskonflikter, som han mente truet den økonomiske og politiske stabiliteten. Det var også en gryende uro for kommunistisk innflytelse i USA.[5]

Ved mellomvalgene i 1946 vant republikanerne flertallet i Kongressen for første gang siden 1930. Sammen med senator Robert Taft, formann i Senatets komité for arbeid og offentlig velferd, fremmet Hartley i 1947 et lovforslag som begrenset fagforeningenes politiske innflytelse, for eksempel ved valgkampbidrag, og forbød visse aksjonsformer. Med støtte fra konservative sørstatsdemokrater ble loven vedtatt og stadfestet på tross av den demokratiske presidenten Harry S. Trumans veto.[5][8][9][10]

Hartley stilte ikke til gjenvalg til Representantenes hus i 1948. Han gikk til næringslivet som konsulent, men skrev en bok og holdt foredrag til forsvar for sin berømte lov.[5][11]

Historiker R. Alton Lee, som skrev sin doktorgradsavhandling om Taft og Hartleys lov, mener at Hartley overdrev sin egen rolle i lovarbeidet.[5]

I 1954 tok Hartley avstand fra republikanernes senatorkandidat, Clifford P. Case, som han mente var for liberal. Det ble avgitt 7 025 stemmer til Hartley, noe som nesten kostet Case valgseieren mot demokratene.[5][12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, oppført som Fred Allen Hartley, Find a Grave-ID 4840, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Fred A. Hartley, Jr., SNAC Ark-ID w6d05dk1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h Lee, R. Alton (februar 2000). «Hartley, Fred Allan, Jr.». American National Biography (engelsk) (digital utg.). doi:10.1093/anb/9780198606697.001.0001/anb-9780198606697-e-0700121. 
  6. ^ a b «Baby of Congress is Not Wet Behind Ears» (PDF). The Niagara Falls Gazette: 11. 22. april 1929. 
  7. ^ Moore, John L. (red.) (1994). Congressional Quarterly's Guide to U.S. Elections (engelsk) (3 utg.). Washington, D.C.: Congressional Quarterly. s. 1161. ISBN 0-87187-996-4. 
  8. ^ «Taft-Hartley: How It Works and How It Has Worked». Time (engelsk). 19. oktober 1959. Arkivert fra originalen 27. august 2013. Besøkt 2. februar 2015. 
  9. ^ Truman, Harry S. (20. juni 1947). «120 - Veto of the Taft-Hartley Labor Bill» (engelsk). American Presidency Project. Besøkt 31. januar 2012. 
  10. ^ «Right to Work: A Winning Issue» (engelsk). National Institute for Labor Relations Research. Arkivert fra originalen 10. oktober 2006. 
  11. ^ Hartley, Fred A. (1948). Our New National Labor Policy; the Taft-Hartley Act and the Next Steps (engelsk). New York: Funk & Wagnalls. 
  12. ^ «New Jersey: A Political Microcosm». Time (engelsk). 18. oktober 1954. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fred_A._Hartley_jr.&oldid=22793871»