Robert Eichinger
| Robert Eichinger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. jan. 1918 Bærum | ||
| Død | 12. okt. 2008 (90 år) Lillesand | ||
| Beskjeftigelse | Sersjant, fenrik, offiser, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | XU Milorg | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Robert Eichinger (1918–2008) var en norsk offiser og motstandsmann under andre verdenskrig. Han ble dømt til døden av tyskerne, men senere benådet til livsvarig tukthusstraff. Han overlevde krigen og fortsatte senere en militær karriere i Norge.[1]
Tidlig liv og militær karriere[rediger | rediger kilde]
Robert Eichinger ble født i Bærum, men flyttet med familien til Kristiansand da han var fem år gammel. Etter å ha tilbrakt noen år til sjøs, utdannet han seg ved Kystartilleriets befalsskole på Oscarsborg festning, hvor han ble uteksaminert som sersjant sommeren 1939. Eichinger tjenestegjorde ved Kristiansand festning under nøytralitetsvernet og var stasjonert der da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940.[1][2]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Invasjonen av Norge[rediger | rediger kilde]
Eichinger og hans mannskap betjente en 21-centimeters kanon ved Kristiansand festning. Tidlig på morgenen den 9. april 1940 observerte de tyske fartøyer i fjordmunningen. Etter å ha sendt varselskudd som ble ignorert, innledet de kamper mot de innkommende fartøyene, inkludert en stor krysser, to fregatter og flere motortorpedobåter. Kampene resulterte i betydelige ødeleggelser i Kristiansand by, inkludert skader på hus og tap av menneskeliv.[1][2]
Motstandsarbeid[rediger | rediger kilde]
Etter å ha blitt dimittert som sersjant, begynte Eichinger å arbeide for politiet i Kristiansand og ble involvert i motstandsarbeidet. Han ble medlem av XU, en hemmelig etterretningsorganisasjon, og rapporterte om tyske installasjoner og forflytninger til norske og allierte myndigheter.
I tillegg ble Eichinger involvert i Milorg under ledelse av major Arne Laudal. Hans første oppdrag i Milorg var å bygge opp en spesialgruppe som skulle trene i bruk av våpen, håndgranater og sprengstoff, med mål om å bekjempe tyske styrker.[1][2]
Arrestasjon og tortur[rediger | rediger kilde]
Den 23. august 1942 ble Eichinger arrestert og brakt til Arkivet i Kristiansand, hvor han ble utsatt for brutal tortur. Etter seks uker ble han sendt til Grini fangeleir, hvor han tilbrakte flere perioder. Eichinger ble senere dømt til døden, men takket være innsatsen til dommeren Hans Latza, ble straffen omgjort til livsvarig tukthus.[1][2]
- 23. august 1942: Arrestert og brakt til Arkivet i Kristiansand.
- 5. oktober 1942: Overført til Grini fangeleir, fangenummer 4835.
- 4. januar 1943: Returnert til Kristiansand for nye forhør.
- 23. januar 1943: Overført tilbake til Grini, fangenummer 6049.
- 14. august 1943: Overført til Hamburg-Fuhlsbüttel tukthus.
- 17. mai 1944: Flyttet til tukthuset i Waldheim.
- April 1945: Frigitt av de hvite bussene-aksjonen.
- 27. mai 1945: Returnerte til Norge og ankom Oslo.[3]
Tukthusopphold og frigjøring[rediger | rediger kilde]
Eichinger ble overført til Hamburg-Fuhlsbüttel tukthus i august 1943 og senere til tukthuset i Waldheim. I april 1945 ble han frigitt som en del av de hvite bussene-aksjonen, organisert av svensk Røde Kors. Han ble transportert gjennom et utbombet Tyskland til konsentrasjonsleiren Neuengamme, og derfra videre til Danmark og Sverige før han returnerte til Norge i mai 1945.[1][2]
Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]
Etter krigen arbeidet Eichinger med å registrere tyske anlegg ved Farsund før han fortsatte sin militære karriere. Han tjenestegjorde i forskjellige stillinger rundt om i landet, inkludert som overadjutant for Kong Olav V.[2] Etter videreutdanning og forfremmelser, ble han i 1980 utnevnt til kontreadmiral og beordret som sjef for Østlandet sjøforsvarsdistrikt helt til han gikk av på pensjon i 1983. Han flyttet til Lillesand og bodde her resten av sitt liv.[4]
Robert Eichinger døde 12. oktober 2008 i Lillesand.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g Ertzeid, Sturla (2002). Fra jungmann til admiral : tukthusfangen Robert Eichingers liv i krig og fred. Stiftelsen Arkivet. ISBN 8290581343.
- ^ a b c d e f «Robert Eichinger». Hvite Busser. Besøkt 16. juli 2024.
- ^ «Robert Eichinger - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 16. juli 2024.
- ^ «KRIGSSKJEBNER KONTREADMIRAL ROBERT EICHINGER 1918 - 2008» (PDF). Besøkt 16. juli 2024.