Nøytralitetsvern
Utseende
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Bauta_p%C3%A5_Sandviksbatteriet_med_det_norske_riksv%C3%A5pen_og_innskriften_-_Jeg_vil_v%C3%A6rge_mit_land_-_N%C3%B8itralitetsvakten_1.8.1914_-_og_%C3%B8verst_-_7.6.1905.jpg/250px-Bauta_p%C3%A5_Sandviksbatteriet_med_det_norske_riksv%C3%A5pen_og_innskriften_-_Jeg_vil_v%C3%A6rge_mit_land_-_N%C3%B8itralitetsvakten_1.8.1914_-_og_%C3%B8verst_-_7.6.1905.jpg)
Nøytralitetsvern er militærvesenets oppsetting av forsvarsmidlene for både å kunne forsvare landet mot fiendtlige angrep, vise klart at en er nøytral og ikke er villig til selv å gå til angrep[1].
Det er politikerne som, gjennom regjeringsvedtak sanksjonert av Kongen, beslutter om Norge eventuelt skal delta i en krig, dersom ingen angriper og eventuelt okkuperer landet.
Nøytralitetsvernet fungerte under Krimkrigen (1853–56) og første verdenskrig (1914–18), men forsøkene på å styre unna deltakelse i andre verdenskrig førte ikke fram. Etter at Norge ble medlem av NATO har begrepet ikke samme relevans for forsvaret av Norge.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nøytralitetsvakt under den første verdenskrig — Forsvarsbygg
Autoritetsdata