Rethymno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
GreeceRethymno
Ρέθυμνο
Rethymnon-harbour-at-night.jpg
Kveldsbilde av Rethymno havn
Beliggenhet
Rethymno ligger i Hellas
Rethymno
Rethymno på kartet over Hellas
Periferi Kreta
Prefektur Rethymno
Befolkning 41,687 (2001)
Areal 126,5 km²
Befolkningstetthet 250/km²
Postnummer 741 00
Områdenummer 28310
Bilnummer ΡΕ
Hjemmeside www.rethymno.gr

Rethymno (gresk: Ρέθυμνο; IPA ['reθimno]), også kalt Rethimno, Rethymnon, Réthymnon, Rhíthymnos, og Retimo av venetianerne, er hovedstad i prefekturet Rethymno og den tredje største byen på den greske øya Kreta. Byen har 41 687 innbyggere (2001).[1] Byen ble bygd i antikken (antikkens Rhithymna og Arsinoe), men ble aldri et konkurransedyktig minoisk senter. Den var imidlertid sterk nok til å prege egne mynter og opprettholde en urban vekt. En av disse myntene er i dag avbildet som byvåpen, bestående av to delfiner i en sirkel.

Historie og kultur[rediger | rediger kilde]

Festningens hovedinngang i øst.
Rimondi-kilden.

Denne region som en helhet er rik på oldtidshistorie, mest kjent den minoiske sivilisasjon sentrert rundt Kydonia øst for Rethymno.[2]

Rethymno selv fikk en periode med vekst da erobrere fra republikken Venezia besluttet å plassere en mellomliggende handelsstasjon mellom Heraklion og Khania, skaffet en egen biskop og adel i samme prosess. Dagens gamleby, palia poli, er bortimot helt og holdent bygget av venetianerne, og er en av de best bevarte gamlebyer på Kreta.

Byen opprettholder sin gamle aristokratiske framtoning med sine bygninger datert fra 1500-tallet, buete døråpninger, steintrapper, hellenistiske-romerske og bysantinske levninger, en liten venetiansk havn og trange gater. En vinfestival er holdt her årlig ved begynnelsen av juli. En annen festival, i minne av ødeleggelsen av klosteret Arkadi, blir holdt den 7. og 8. november.

Byens festning fra venetiansk tid, Fortezza, er en av de best bevarte borger på Kreta. Andre monumenter og severdigheter er Neratze-moskeen (kommunens kunstsenter), Porta Guora (Μεγάλη Πόρτα, den store gaten), Piazza Rimondi (Rimondi-plassen) og den venetiansk Loggia.

Etter venetianerne ble byen erobret av osmanske tyrkere i 1646 i løpet av den kretiske krig (1645–1669) og som la et muslimsk styre på byen i nær tre århundrer. Byen het Resmo på tyrkisk og var senter for sanjak, administrativt divisjon under det osmanske rike.

Under slaget om Kreta (20.-30. mai 1941), ble slaget om Rethymno utkjempet mellom tyske fallskjermtropper og australske og greske soldater. Selv om Nazi-Tyskland innledningsvis ikke var suksessfulle, vant tyskerne slaget etter å ha mottatt forsterkninger fra Maleme i den nordvestlige delen av Kreta.

I dag er byens økonomi basert på turisme, med mange ny fasiliteter bygd de siste tyve årene. Jordbruk er også viktig, særlig olivenolje og andre typiske middelhavsprodukter. Det er også en base for en Filosofiskole og universitetsbiblioteket for Universitet på Kreta, og Skolen for sosiale og politiske vitenskaper, som har 8000 studenter ved universitets campus årlig, ligger ved «Galos», hvor Det akademiske institutt for middelhavsstudier også er.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Detaljert resultat av folketelling 2001 (PDF), gresk og engelsk
  2. ^ Hogan, C. Michael (8. januar 2008): Cydonia, The Modern Antiquarian

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rethymno – bilder, video eller lyd