Slaget om Kreta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget om Kreta
Konflikt: Andre verdenskrig

Tyske fallskjermsoldater på Kreta
Dato20. mai - 1. juni 1941
StedKreta
35°30'0"N 24°3'40"Ø
ResultatTysk seier
Stridende parter
Tyskland
Italia
Hellas
Storbritannia
New Zealand
Australia
Kommandanter og ledere
Kurt StudentBernard Freyberg
Styrker
Tyskland 14 000 fallskjermsoldater, 15 000 Gebirgsjägere, Italia 2 700 soldaterStorbritannia 15 000 Hellas 11 000 Australia 7 100
New Zealand 6 700
Totalt 40 000, av de 10 000 uten stridskapasitet
Tap
3 986 drept eller skadet
2 594 såret
3 500 drept
1 900 såret
12 000 tatt til fange
5 255 greske tatt til fange

Slaget om Kreta (tysk: Luftlandeschlacht um Kreta; gresk: Μάχη της Κρήτης) var et slag under andre verdenskrig om den greske øya Kreta. Slaget begynte om morgenen den 20. mai med landing av tyske fallskjermsoldater under kodenavnet Operasjon Merkur (tysk: Unternehmen Merkur). Øya ble forsvart av allierte soldater.

Etter den første dagens kamper hadde de tyske styrkene ikke nådd noen av sine mål og hadde store tap. De tyske planene var i uorden og den tyske kommanderende general Kurt Student vurderte selvmord. De allierte styrkene oppfattet imidlertid ikke situasjonen og flyplassen Maleme vest på øya kom under tysk kontroll. Dette ga de tyske styrkene mulighet til å fly inn forsterkninger og overvelde de allierte styrkene.

Slaget om Kreta var unikt i flere sammenhenger. Det var den første vesentlige luftlandeinvasjonen i historien. Det var også første gang under krigen at de allierte gjorde utstrakt bruk av etterretninger fra Enigma. Det var også den første gangen at invaderende tyske styrker møtte stor motstand fra sivilbefolkningen. På grunn av de store tapene som de tyske fallskjermsoldatene led, la Adolf Hitler ned forbud mot ytterlige bruk av dem. Kreta ble kjent som den «tyske fallskjermsoldatens grav». De allierte var imidlertid imponert over innsatsen til fallskjermstyrkene og begynte å etablere sine egne styrker.