Slaget om Kreta
Slaget om Kreta | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
Tyske fallskjermsoldater på Kreta | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Tyskland Italia | Hellas Storbritannia New Zealand Australia | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Kurt Student | Bernard Freyberg | ||||||
Styrker | |||||||
Tyskland 14 000 fallskjermsoldater, 15 000 Gebirgsjägere, Italia 2 700 soldater | Storbritannia 15 000 Hellas 11 000 Australia 7 100 New Zealand 6 700 Totalt 40 000, av de 10 000 uten stridskapasitet | ||||||
Tap | |||||||
3 986 drept eller skadet 2 594 såret | 3 500 drept 1 900 såret 12 000 tatt til fange 5 255 greske tatt til fange |
Slaget om Kreta (tysk: Luftlandeschlacht um Kreta; gresk: Μάχη της Κρήτης) var et slag under andre verdenskrig om den greske øya Kreta. Slaget begynte om morgenen den 20. mai med landing av tyske fallskjermsoldater under kodenavnet Operasjon Merkur (tysk: Unternehmen Merkur). Øya ble forsvart av allierte soldater.
Etter den første dagens kamper hadde de tyske styrkene ikke nådd noen av sine mål og hadde store tap. De tyske planene var i uorden og den tyske kommanderende general Kurt Student vurderte selvmord. De allierte styrkene oppfattet imidlertid ikke situasjonen og flyplassen Maleme vest på øya kom under tysk kontroll. Dette ga de tyske styrkene mulighet til å fly inn forsterkninger og overvelde de allierte styrkene.
Slaget om Kreta var unikt i flere sammenhenger. Det var den første vesentlige luftlandeinvasjonen i historien. Det var også første gang under krigen at de allierte gjorde utstrakt bruk av etterretninger fra Enigma. Det var også den første gangen at invaderende tyske styrker møtte stor motstand fra sivilbefolkningen. På grunn av de store tapene som de tyske fallskjermsoldatene led, la Adolf Hitler ned forbud mot ytterlige bruk av dem. Kreta ble kjent som den «tyske fallskjermsoldatens grav». De allierte var imidlertid imponert over innsatsen til fallskjermstyrkene og begynte å etablere sine egne styrker.