Selius Marselis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Selius Marselis
OB.00334 Selius Marselis.jpg
Født 15. desember 1600
Død 20. mars 1663 (62 år)
Far Gabriel Marselis
Søsken Gabriel Marselis, Leonhard Marselis
Yrke Handelsmann
Nasjonalitet Norge

Selius Marselis (Selio Marselis) (født 15. desember 1600 i Rotterdam, død 20. mars 1663 i København) var en hollandsk kjøpmann som kom til Christiania (Oslo) og ble både postdirektør og medlem av Bergamtet (bergråd) i Norge på 1650-tallet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Selius Marselis var bror (og svoger) til Gabriel Marselis (1609–73). Sammen med sine brødre førte han farens handelsvirksomhet videre. Han drev handel med korn, våpen, kobber og trelast. Marselis bosatte seg i Christiania i 1644. Han sørget for å ha gode relasjoner til stattholder Hannibal Sehested og fikk en rekke særrettigheter. Borgerskapet i Christiania klaget over denne særbehandlingen, uten at klagen ble tatt til følge. Marselis bygget opp en stor kapital gjennom diverse leveranser til kongen, blant annet av krigsskip. Han og broren Gabriel Marselis ble etter hvert de største eiendomsbesittere i Norge.

Selius Marselis studerte bergverk i sin ungdom. Stattholder Sehested rådførte seg med ham om å opprette en norsk bergrett i Norge. Opprettelsen skjedde i 1654. Marselis ble assessor i bergamtet fra 1657 (bergråd). Han og broren Gabriel gav kongen betydelige lån og fikk til vederlag flere bergverk.

Det norske postvesen ble opprettet 1647. Postprivilegiene ble ved etableringen gitt til andre, men i 1653 oppnådde Selius Marselis å bli postdirektør. Sønnen Gabriel ble utnevnt til generalpostmester 1667.

Fra 1659 til sin død var han den reelle eier av Frogner Hovedgård.

Marselis' gate i Oslo er oppkalt etter brødrene Selius og Gabriel Marselis.

Marselienborg[rediger | rediger kilde]

I Christiania oppførte Marselis i 1650-årene et stort lyststed på området som senere ble kalt Grünings løkke. Det ble kalt Marselienborg og hadde en stor have med tulipanbed og fem fiskedammer. I samtiden ble dette regnet som det mest overdådige lyststedet på Bymarken. Den smale hovedfløyen mot veien var over femti meter lang, med en stor havesal i sydgavlen ut mot en praktfull have. Et bredt midtparti gikk opp i to etasjer, og ovenpå lå den overdådige festsalen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]