Rafic Nahra
| Rafic Nahra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. jan. 1959 (65 år)Ismailia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1992–), diakon (1991–), hjelpebiskop (2022–), titulærbiskop (2022–) | ||
| Nasjonalitet | Egypt | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Rafic Nahra (født 27. januar 1959 i Ismailia i Egypt) er en libanesisk katolsk teolog og hjelpebiskop i det latinske patriarkat Jerusalem. Han har vært patriaralvikar for Israel siden 2021.[1] Av bakgrunn var han katolikk av maronittisk ritus, skjønt som biskop har han tilsynet med katolikker som for det meste er av latinsk ritus.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Rafic Nahra er av libanesisk familie; den flyttet tilbake fra Egyprtog Rafic vokste opp i Libanon. Han kom til Frankrike i 1979 for å studere ingeniørfag, noe han fullførte i 1985 med en doktorgrad ved École nationale des ponts et chaussées. Fra 1985 til 1987 var han ingeniør ved ingeniørfirmaet Géodia.[2] I 1987 begynte han på presteseminar i Paris. Fra 1987 til 1994 studerte han teologi ved Det pavelige gregorianske universitet og bibelstudier ved Biblicum i Roma og i Jerusalem.
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter sin teologiske utdannelse ble han ordinert til prest 27. juni 1992 i Notre-Dame de Paris av kardinal Jean-Marie Lustiger.[2]
I 1994 var han åndelig leder ved Maison Saint-Augustin og foreleser i bibelsk eksegese ved École cathédrale de Paris. I 2001 ble han også sokneprest i sognet til Saint François de Molitor i Paris.
Fra 2004 til 2007 fullførte han mastergrad i jødisk tankemåte ved Det hebraiske universitet i Jerusalem og var sjelesørger for hebraisktalende katolske kristne og for det maronittiske samfunn i Jerusalem.
Fra 2007 til 2011 var han professor ved det nyåpnede Collège des Bernardins i Paris og ledet forskningsavdelingen «jødedom og kristendom». Fra 2011 til 2016 var han ved Det hebraiske universitet i Jerusalem for å studere for en doktorgrad i filosofi i jødisk-arabisk litteratur under professorene Haggai Ben-Shammai og Robert Brody. Samtidig var han involvert i det hebraisktalende katolske miljø i Jerusalem, som hanble sogneprest for i 2014.[2]
I 2017 ble han utnevnt til koordinator for sjelesorg for migranter, asylsøkere og flyktninger. Fra 2017 til 2021 var Nahra patriarkalvikar for de hebraisktalende katolikker i Jerusalem og fra 2018 til 2021 patriarkalvikar for migranter og asylsøkere.
Den 2. juli 2021 ble han utnevnt til patriarkalvikar for Israel i det latinske patriarkat i Jerusalem av patriark Pierbattista Pizzaballa O.F.M.; hans embedssete er i Nasaret.[3]
Biskop, patriarkalvikar for Israel[rediger | rediger kilde]
Pave Frans utnevnte ham til titulærbiskop av Verbe og hjelpebiskop i det latinske patriarkat i Jerusalem den 11. mars 2022.[4] Den latinske patriark av Jerusalem, Pierbattista Pizzaballa O.F.M., bispeviet ham 30. april samme år i Bebudelsesbasilikaen i Nasaret; medkonsekratorer var hjelpebiskop i patriarkatet Jerusalem William Shomali, og hjelpebiskop i Paris, Thibault Verny. Han taler arabisk, hebraisk, fransk, engelsk og italiensk.
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- « Sources juives de la liturgie chrétienne : l’examen d’un cas particulier », Communio XXXV (Le Mystère d’Israël), 2010, pp. 53-62
- « Jésus, Messie et Fils de l’Homme, conformément aux Écritures », à paraître dans le Guide de lecture de Jésus de Nazareth, tome 2, aux éditions des Bernardins.
- « Lettre des 138 » : Étude des références bibliques faites par les intellectuels musulmans, publié sur le site internet de la CEF
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950
- Kardinal Angelo Sodano (1927-2022) *1978
- Kardinal Leonardo Sandri (1943-) *1997
- Patriark Pierbattista Pizzaballa O.F.M. (1965- ) *2016
- Biskop Rafic Nahra (1959- ) *2022[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Nikodemus Schnabel wird Migrantenseelsorger in Jerusalem. Der "Robin Hood des Nahen Ostens"». domradio.de. 8. juli 2021. Besøkt 9. juli 2021.
- ^ a b c «P. Rafic Nahra» (fransk). Collège des Bernardins. 2. juli 2021. Besøkt 9. juli 2021.
- ^ «New priests’ assignments in the Latin Patriarchate of Jerusalem 2021» (engelsk). Webseite des Lateinischen Patriarchats von Jerusalem. 2. juli 2021. Besøkt 9. juli 2021. Arkivert 9. juli 2021 hos Wayback Machine.
- ^ «Nomina di Vescovi Ausiliari di Gerusalemme». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 11. mars 2022. Besøkt 11. mars 2022.
- ^ www.catholic-hierarchy.org nahra, lest 26. desember 2022