Hopp til innhold

Rødfrynset båtspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pseudoips prasinanus»)
Rødfrynset båtspinner
Rødfrynset båtspinner, Pseudoips prasinanus
Nomenklatur
Pseudoips prasinanus
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
rødfrynset båtspinner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieBåtspinnere
SlektPseudoips
Økologi
Habitat: løvskog
Utbredelse: den palearktiske sone; i Norge nord til Sognefjorden

Rødfrynset båspinner (Pseudoips prasinanus) er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne vakkert grønne arten finnes i Norge langs kysten til Sogn og Fjordane, men er ikke vanlig.

En middelsstor (vingsepenn 31 – 40 mm), grønn spinner. Den ligner på eikebåtfly (Bena bicolorana), men kan skilles fra denne på at grønnfargen er noe blekere, at den har tre, ikke to, lyse skråstriper i forvingene, og at hårfrynsene langs vingekanten er rødlige i alle fall hos hannen. Hodet, brystet, forvingene og bakkroppen hos hannen er grønne. Hunnens bakkropp og bakvinger er hvitaktige, hannens bakvinger blekt grønngule. Antennene og de små labialpalpene er brunrøde, antennene trådformede og vel halvparten så lange som forvingene. Larven er gulgrønn med to mørkere ryggstriper, gul sidestripe og gule prikker ellers på kroppen. Den er kort og kraftig, tykkest nær hodet, avsmalnende bakover. Hodet er stort og glinsende grønt.

Rødfrynset båtspinner finnes i løv- og blandingsskog, skogkanter og parker. Den er mer hardfør enn slektningen eikebåtfly. De voksne spinnerne flyr fra solnedgang og et par timer framover, fra slutten av mai til begynnelsen av juli. De kommer gjerne til lys. Disse spinnerne kan lage klikkende lyder, både noen som er hørbare for mennesker og ultralyd. Trolig hjelper disse lydene kjønnene til å finne hverandre. Larven utvikler seg på ulike løvtrær, bøk synes å være særlig foretrukket.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Rødfrynset båtspinner finnes over det meste av Europa unntatt den nordligste delen, vidare østover til Japan, Korea og øst-Sibir. I Norge er den forholdsvis vanlig på Øst- og Sørlandet, mer spredt nordover til Sogn og Fjordane.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata