Båtspinnere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
båtspinnere
Rødfrynset båtspinner, Pseudoips prasinanus
Nomenklatur
Nolidae
Hampson, 1894
Populærnavn
båtspinnere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
OverfamilieNoctuoidea
Økologi
Antall arter: - i verden omtrent 1500
- i Europa 35
- i Norge 12
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i

Båtspinnere (Nolidae) er en gruppe av sommerfugler som hører til den artsrike gruppen Noctuoidea. Et viktig kjennetegn, som har gitt opphav til det norske navnet, er at larvene spinner en kokong som har en kjøl langs oversiden og ligner på en hvelvet båt. De fleste båtspinnerne er grå eller brune, små sommerfugler, men noen er mer fargerike.

Ny klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Lafontaine og Fibiger (2006) publiserte en ny fylogenetisk klassifikasjon av Noctuoidea, basert både på morfologiske karakterer og analyser av DNA. Deres resultater tyder på at båtspinnerne bør plasseres som en undergruppe av nattfly (Noctuidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (vingespenn 16 – 70 mm) sommerfugler, de fleste mindre enn 25 mm i vingespenn. Utseendemessig varierer de ganske mye. En del arter ligner nattfly (Noctuidae), andre minner mer om viklere (Tortricidae) eller mott (Pyralidae). Kroppen er slank til ganske kraftig, hodet forholdsvis lite. Antennene er trådformede. Sugesnabelen er vanligvis velutviklet, labialpalpene er små hos noen undergruppe, store og fremoverrettede hos andre. Vingene er vanligvis avrundede, men hos noen tropiske arter kan forvingenes hjørner være trukket ut til en spiss. Båtmøllene hviler med vingene taklagt over ryggen. De fleste artene har mer eller mindre gråspraglete, men noen har klart grønne vinger, sjeldnere andre farger. Underfamilien duskspinnere (Nolinae) har dusker av oppstående skjell nær forvingenes fremkant. Bakvingene er bleke, ofte silkeaktig glinsende. De har utviklet et høreorgan på sidene av det bakerste mellomkroppsleddet (metathorax). Beina er forholdsvis korte.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever vanligvis på forskjellige busker og løvtrær. Når de skal forvandle seg til puppe, spinner de en karakteristisk, båtformet kokong. De voksne møllene flyr i skumringen eller om natten og suger gjerne nektar eller andre sukkerrike næringsemner, for eksempel honningdugg fra bladlus. En del arter har lydproduserende organer og kan lage sprakende eller knitrende lyder.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]