Provisorisk anordning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Provisorisk anordning om offentlig eierskap til vannkraften, 6. august 2007

En provisorisk anordning er en lovbestemmelse gitt av Kongen i statsråd i henhold til Grunnloven § 17. Provisoriske anordninger har virkning og rang som lov, og kan kun vedtas når den lovgivende myndighet, Stortinget, ikke er samlet.

Grunnloven tillater provisoriske anordninger på områder som angår «handel, toll, næringsveier og offentlig forvaltning og regulering».[1]

«Kongen kan gi og oppheve anordninger som angår handel, toll, næringsveier og offentlig forvaltning og regulering; dog må de ikke stride mot konstitusjonen og de lover som Stortinget har gitt i samsvar med de etterfølgende §§ 76, 77, 78 og 79. De gjelder provisorisk til neste Storting.»

En provisorisk anordning kan ikke ha lenger varighet enn til neste ordentlige storting blir oppløst. Stortinget kan imidlertid forkaste en anordning så fort det trer sammen.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Første og andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Både under første og andre verdenskrig ble det gitt en rekke provisoriske anordninger. Under tyskernes okkupasjon vedtok regjeringen i London mange bestemmelser utover det som er hjemlet i Grunnloven § 17.[2] Disse anordningene er samlet i et hemmelig arkiv[trenger referanse] i Justisdepartementet og det har derfor vært usikkert[trenger referanse] hva som er bestemt av London-regjeringen og hva som i realiteten er forordninger gitt av den allierte besettelsesmakten.[klargjør] Et eksempel på en provisorisk forordning som etter sin ordlyd er lovstridig[trenger referanse] er provisorisk forordning[klargjør] av 17. august 1945 om tillegg til statsborgerlovgivningen gitt av regjeringen Gerhardsen.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

I nyere tid gis provisoriske anordninger vanligvis for å avverge arbeidslivskonflikter med store samfunnsmessige konsekvenser (tvungen lønnsnemnd). Et eksempel på annen anvendelse var da regjeringen Jagland 18. juli 1997 i forbindelse med konflikter i MC-miljøene, den såkalte MC-krigen, vedtok oppholdsforbud på visse steder for å verne om liv og eiendom.

Fra 1982 er det fastsatt 16 provisoriske anordninger, hvorav én var en opphevelse etter at grunnlaget hadde falt bort før Stortinget ble samlet. Ni av anordningene gjaldt lønnsnemndbehandling av arbeidstvister, seks for oljesektoren, to gjaldt krig og terrorisme, én oppholdsforbud for MC-gjenger, én om frister i forbindelse med en bankstreik, én om offentlig eierskap til vannkraften og en om forbud mot fallskjermhopping i Trolltindene.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]