Prodotiscinae
| Snyltefugler | |||
|---|---|---|---|
 Alvesnyltefugl (Prodotiscus zambesiae)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Prodotiscinae Roberts, 1922 | |||
| Synonymi | |||
| Prodotiscini | |||
| Populærnavn | |||
| (snyltefugler) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spettefugler | ||
| Familie | Vokseterfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 5 | ||
| Habitat: | trelevende, skog- og busklandskap | ||
| Utbredelse: | Afrika sør for Sahara | ||
| Inndelt i | |||
Prodotiscinae (snyltefugler) er ei gruppe med middels små trelevende spettefugler, som består av fem arter (ni taxa) fordelt i to slekter. Snyltefuglene utgjør en egen underfamilie i vokseterfamilien (Indicatoridae) og skiller seg fra de egentlige vokseterne (Indicatorinae) gjennom blant annet å være fysisk mindre, ha et mindre, spinklere og grunnere nebb, og gjennom et kosthold som i større grad består av insekter. Som følge av endret kosthold, har også disse artene tykkvegget muskelmage. Fjærdrakten er myk og har ni primærfjær (med en mulig rest etter en tiende). Det er også uklart om snyltefuglene er hekkeparasitter, slik trolig egentlige voksetere er. Alle artene er endemiske for Afrika sør for Sahara.
Snyltefugler måler normalt 10–14,5 cm og veier omkring 8,9–29 g.[1]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Short & Horne (2017).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[2] Beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn. Alle arter har nødvendigvis ikke fått norsk navn.
- Piciformes, spettefugler, 467–484 arter
- Galbuli, (jakamarfugler), 57 arter
- Pici, (egentlige spettefugler), 410–427 arter
- Ramphastides, 157 arter
- Picides, 253–270 arter
- Indicatoridae, vokseterfamilien, 16 arter
- Prodotiscinae, (snyltefugler), 5 arter
- Prodotiscus
- P. insignis, sotsnyltefugl
- P. zambesiae, alvesnyltefugl
- P. regulus, bleksnyltefugl
- Melignomon
- M. zenkeri, kongosnyltefugl
- M. eisentrauti, gulbeinsnyltefugl
- Prodotiscus
- Indicatorinae, (egentlige voksetere)
- Prodotiscinae, (snyltefugler), 5 arter
- Picidae, spettefamilien, 237–254 arter
- Indicatoridae, vokseterfamilien, 16 arter
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Josep del Hoyo, Nigel J. Collar. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1 - Non-passerines, 904 sider, juli 2014.
ISBN 978-84-96553-94-1 - Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal. Handbook of the Birds of the World - Volume 7: «Jacamars to Woodpeckers», april 2002,
ISBN 978-84-87334-37-5 - Short, Lester & Jennifer Horne (2002): “Family Indicatoridae (Honeyguides)". In: Josep Del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal (Hrsg.), Handbook of the Birds of the World: Jacamars to Woodpeckers, Vol. 7. Lynx Edicions.
- Isack, H.A. & Reyer, H.U. (1989): Honeyguides and honey gatherers: interspecific communication in a symbiotic relationship. Science 243: 1343-1346.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Short, L.L. & Horne, J.F.M. (2017). Honeyguides (Indicatoridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata