Skiens privilegiebrev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Skiens privilegiebrev, som stadfester Skiens posisjon som kjøpstad, har blitt utstedt en rekke ganger.

Første privilegiebrev[rediger | rediger kilde]

Våpenskjoldet til kong Håkon VI har skjold med den norske løve og den svenske folkungeløven, hjelm, hjelmklede og hjelmtegn med norsk løve

Skiens eldste privilegiebrev ble utstedt av kong Håkon VI Magnusson den 16. mars 1358, og definerte Skien for første gang som kjøpstad. Teksten i brevet, var:[1]

Sitat

Håkon med Guds nåde Norges konge sender alle menn i Skien og i Skiensyssel som hører og ser dette brevet, Guds og sin hilsen. Vi vil at dere skal vite at vi har gitt dere full frihet til å lage malt i Skien og kjøpe og selge korn slik som det før har vært skikk og bruk i byen Skien, og ha handel med all annen vare, både med brynestein og andre ting, og kjøpe og selge på den måten som dere har gjort fra gammel tid.

Vi forbyr fullstendig enhver mann å hindre eller skade dem i disse ting på noen slags måte eller å bryte denne foranstaltning og forordning. Men alle som gjør det skal få kjenne vår sanne unåde og dertil vente at vi skal føre et slikt oppsyn med dette at det skal bli andre til advarsel. Dette brev ble gjort i Tønsberg fredag før femte søndag i faste i vår regjerings tredje år og forseglet med vårt sekret i vårt nærvær.

Sitat

Ordlyden i brevet avslører at Skien var betraktet som en by lenge før 1358, for eksempel i: «...slik som det før har vært skikk og bruk i byen Skien».

Andre privilegiebrev[rediger | rediger kilde]

Seglet til kong Magnus VII har omskrift på latin og bilde av en kront konge sittende på en tronstol med rikseple og septer i hendene.

Skiens andre privilegiebrev ble utstedt av kong Magnus VII Eiriksson, far til Håkon VI Magnusson, den 5. oktober 1365. Dette privilegiebrevet har identisk ordlyd med det første brevet, men ble altså utstedt av kong Magnus. Brevet fremstår derfor noe gåtefullt, men man antar at det ble gjort fordi kong Magnus på dette tidspunktet var i en svært vanskelig posisjon. Han satt i fengsel i Sverige, og ønsket antakelig å stadfeste for befolkningen hvem som var deres konge. Som takk for hjelpen, ønsket han at innbyggerne i Skien skulle være med å befri ham.[2]

Tredje privilegiebrev[rediger | rediger kilde]

Det tredje privilegiebrevet ble også utstedt av kong Magnus, dette skjedde den 21. november 1371. Nå hadde byen fått sitt tredje privilegiebrev i løpet av 13 år, og i dette tredje brevet var det åpenbart at det var en konflikt mellom byens borgere og Gimsøy kloster. Kong Magnus kom selv til Skien i 1371 for å tale nonnene på klosteret til rette. I brevet advares det mot dem som «drister seg til å forstyrre eller hindre de tidligere nevnte bymenn i Skien».

Også klosterets posisjon klargjøres i brevet: «Likeså forbyr vi at noen holder noe kjøpmannsskap i Gimsøy unntatt så meget som abbedissen skal kjøpe til klosterets behov, og hver den som bryter denne vår vedtekt skal rammes av vår sanne vrede og unåde. Dette vårt brev ble gjort i klosteret i Gimsøy fredagen nest før Clemensmessedag i vår norske regjerings femtitredje år og forseglet i vårt nærvær.»[2]

Senere utstedte privilegiebrev[rediger | rediger kilde]

Skien by har fått utstedt privilegiebrev en rekke ganger etter 1371.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tor Kjetil Gardåsen, Thor Gundersen, Magne Kortner og Ragnar Olsen (2000). Summa Summarum - Skien i 1000 år. Skien: Forlaget Grenland. ISBN 82-91986-28-2. 
  2. ^ a b Ivar Seierstad (1958). Skiens historie, bind 1. Skien: Skien kommune i kommisjon hos Erik St. Nilssen forlag. s. 40-42. 
  3. ^ Ivar Seierstad (1958). Skiens historie, bind 1. Skien: Skien kommune i kommisjon hos Erik St. Nilssen forlag. s. 533.