Pippi Langstrømpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tysk frimerke fra 2007 med barnebokfiguren Pippi Langstrømpe framstilt av barneskuespilleren Inger Nilsson i den tysk-svenske TV-serien fra 1969-1970
Dette huset fra fritidsparken KneippbynGotland ble brukt som Pippis hus, Villa Villekulla, i TV-serien

Pippi Langstrømpe (svensk: Pippi Långstrump) er hovedpersonen i en serie barnebøker av Astrid Lindgren; de tre grunnleggende bøkene utkom fra 1945 til 1948. Pippi er Lindgrens mest kjente litterære figur.

Pippi Langstrømpe er også tittelen på den første av bøkene. Pr 1997 var Pippi-bøkene oversatt til 54 ulike språk[1]; til Norge kom hun i 1946 samtidig som hun også ble lansert i Finland og Danmark.

Personer og miljø[rediger | rediger kilde]

Pippi (Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe)[2] er fremstilt som en uvanlig jente, og spesielt på 1940-tallet, da bøkene kom ut, kunne hun oppleves som kontroversiell. Hun er verdens sterkeste, har fregner og røde fletter som står rett ut, sier voksne imot og har ingen oppdragelse. Hun bor uten foreldre i et hus som heter Villa Villekulla sammen med sin prikkete hest og apen «Nilsen»[2] (svensk: Herr Nilsson).

Hun spiser krumelurpiller, har en veske full av gullpenger, moren er i himmelen, faren bor på en sydhavsøy, der han er er negerkonge. Dette uttrykket er imidlertid gått ut av bruk de senere år, og blir nå erstattet med «sydhavskonge» eller simpelthen «konge».[3] I bøkene om Pippi også uttrykket pluttifikasjonstabellen.

Stort sett framstilles Pippi som en glad og morsom figur, med masse styrke og pågangsmot.

Persongalleri[rediger | rediger kilde]

  • Pippi Langstrømpe, bøkenes hovedperson – den sterkeste pike i verden.
  • Tommy og Annika Settergren, søsken og Pippis naboer og bestevenner. De er svært veloppdragne og svært lydige barn,[2] og er på et vis en tydelig kontrast til Pippi.
  • Nilsen, Pippis ape; i bøkene en marekatt, men i filmene en ekornape (Saimiris sciureus).
  • Lilla Gubben, Pippis hest. Hesten fikk først sitt navn i TV-serien fra 1969. I Astrid Lindgrens Pippi-bøker kalles han bare «Hesten».
  • Fru Prysselius, «Prusseluskan»,(Margot Trooger) representerer barnevernet, og voksen fornuft og moral. Forekommer bare i filmene.
  • Kaptein Efraim Langstrømpe,[2] Pippis pappa, sjøkaptein, «negerkonge» og Pippis store ideal. Den svenske sjømannen Carl Emil Pettersson som i en periode bodde på Tabarøyene antas å ha vært forbildet til Pippis far.
  • Herr og Fru Settergren,[trenger referanse] Tommy og Annikas foreldre som er litt skeptiske til Pippi i begynnelsen, men snart får tillit til henne og lar barna får være med på mange eventyr.

Utgivelseshistorie[rediger | rediger kilde]

Vinteren 1941 lå Lindgrens syv år gamle datter Karin syk med lungebetennelse og hun ba moren fortelle en historie om Pippi Langstrømpe. Astrid Lindgren var meget fantasifull og begynte å fortelle, og med tiden vokste historiene og var til stor glede for både datteren og vennene hennes. Tre år senere, da Astrid Lindgren hadde vrikket foten, fant hun tid til å skrive ned historiene, som en fødselsdagspresang til Karins tiårsdag.

I april 1944 sendte Lindgren manuset til Bonniers forlag, men ble refusert i september samme år. I brevet som fulgte med manuset beskriver hun filosofien bak Pippifiguren:

«Inneliggande tillåter jag mig översända ett barnboksmanuskript, som jag med full förtröstan emotser i retur snarast möjligt. […] Pippi Långstrump är, som Ni kommer att finna, om Ni gör Er besvär att läsa manuset, en liten Uebermensch i ett barns gestalt, innflyttad i en helt vanlig miljö. Tack vare sina övernaturliga kroppskrafter og andra omständigheter är hon helt oberoande av alla vuxna och lever sitt liv ackurat som det roar henne. I sina sammandrabbningar med stora människor behåller hon alltid sista ordet. […] Hos Bertrand Russell (Uppfostran för livet, sid. 85) läser jag, att det förnämsta instinktiva draget i barndomen är begäret att bli vuxen eller kanske rättare viljan til makt, och att det normala barnet i fantasien hänger sig at föreställningar, som innebära vilja till makt.»

Astrid Lindgren omarbeidet manuset og sendte det til en barnebokkonkurranse som Rabén & Sjögren arrangerte og vant førsteprisen for sin historie. 13. september (1945) er satt til Pippis offisielle bursdag, datoen da R & S antok hennes første manuskript; boken ble utgitt i slutten av november samme år.

Bøkene om Pippi Langstrømpe ble illustrert av Ingrid Vang Nyman. De første norske utgavene var illustert av Alice Midelfart.

Pippibøkene[rediger | rediger kilde]

Norsk tittel, originaltittel og utgivelsesår i Sverige.

  • Pippi Langstrømpe (1945 Pippi Långstrump)
  • Pippi Langstrømpe går ombord (1946 Pippi Långstrump går ombord)
  • Kjenner du Pippi Langstrømpe? (1947 Känner du Pippi Långstrump?), bildebok
  • Pippi Langstrømpe går til sjøs (1948 Pippi Långstrump i Söderhavet)
  • Pippi Langstrømpe rømmer med (1971 På rymmen med Pippi Långstrump), fotobildebok
  • Pippi Langstrømpe har juletrefest (1979 Pippi Långstrump har julgransplundring), bildebok
  • Pippi Langstrømpe i Humlegården (2000 Pippi Långstrump i Humlegården), bildebok
  • Pippi Langstrømpe på Kurrekurreduttøya (Pippi Långstrump på Kurrekurreduttön, 2004) (Teksten fra Pippi Långstrump i Söderhavet, 1948, i utvalg av Karin Nyman; bilder: Ingrid Vang Nyman.)

Bearbeidinger[rediger | rediger kilde]

En tegneserie med Pippi gikk i bladet Klumpe Dumpe i årene 1957 – 59. Astrid Lindgren var selv manusforfatter, og Ingrid Vang Nyman tegnet. Disse tegneseriene ble utgitt i seks små bøker i 1969–71[1], og er senere gitt ut i to bind.[4]

Nationaltheatret viste Pippi høsten 2005; med Henriette Steenstrup i hovedrollen og regi ved Marit Moum Aune.[5]

Filmer[rediger | rediger kilde]

Pippi Langstrømpe og historiene om henne ble særlig populære i Skandinavia og Vest-Tyskland gjennom flere svensk-tyske TV-serier og filmer som ble sendt fra 1969. Regien i disse filmene var ved Olle Hellbom og hovedrollene som Pippi, Tommy og Annika ble spilt av Inger Nilsson, Pär Sundberg og Maria Persson.

Norsk plateutgivelse[rediger | rediger kilde]

  • «Pippi Langstrømpe 1. del/2. del» (His Master's Voice A.L. 3126)
  • «Pippi Langstrømpe 3. del/4. del» (His Master's Voice A.L. 3127)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kerstin Kvint. Astrid i vida världen : sannsagan om Astrid Lindgrens internationella succé́ : en kommenterad bibliografi. Stockholm, 1997. ISBN 91-88374-16-5
  2. ^ a b c d I Pippi Langstrømpe oversatt av Håkon Bjerre (pseudonym for Hans Braarvig), omslag og tegninger Alice Midelfart, N. W. Damn & Søn, Oslo 1950, 4. opplag, side 10 «– Pappaen min er negerkonge. han, pleide Pippi å si», side 44 «– Jeg heter Pippilotta Viktualia Rullegardina Krusemynte Efraimsdatter Langstrømpe, datter til kaptein Efraim Langstrømpe, før havets skrekk, nå negerkonge»
  3. ^ Øystein Andersen (6. desember 2006). «Pippis pappa ikke negerkonge lenger». Besøkt 6. oktober 2014. «Men uansett - når Pippi nå skal forklare vennene Tommy og Annika hvorfor det er hun som regjerer i Villa Villekulle, kommer hun til å si: - Pappan min er sydhavskonge, han. Det er nok ikke mange som har slik pappa.» 
  4. ^ Pippi ordner alt og andre serier; cappelendamm.no
  5. ^ nationaltheatret.no