Pippi Langstrømpe (1949)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pippi Langstrømpe
orig. Pippi Långstrump
Generell informasjon
SjangerFamilie / Barn / Komedie
Utgivelsesår1949
Prod.landSverige
Lengde1 t. 29 min.
SpråkSvensk
AldersgrenseA (Norge)
Bak kamera
RegiPer Gunvall
ProdusentRune Waldekranz
ManusforfatterPer Gunvall
MusikkPer-Martin Hamberg
SjeffotografCurt Jonsson
KlippCarl-Olov Skeppstedt
Foran kamera
Hovedrolle(r)Viveca Serlachius
Prod.selskapAB Sandrew-Produktion
Premiere9. desember 1949 (Sverige)
1950 (Norge)
Eksterne lenker

Pippi Langstrømpe er en svensk filmkomedie fra 1949 basert på Astrid Lindgrens barnebøker om Pippi Langstrømpe. Hovedrollen som Pippi spilles av Viveca Serlachius.

Filmen hadde premiere på kinoen Royal Stockholm 9. desember 1949. Lindgren hadde ikke vært involvert i manuskriptarbeidet, som er utviklet ut over handlingen i bøkene. Hensikten var å skrive inn roller for tidens kjendiser fra nordisk showbiz.[1] Her finnes blant annet et ungt kjærlighetspar, Birgit og Magnus. Lindgren likte ikke den ferdige filmen, og den styrket hennes beslutning om å ha bedre kontroll over bruken av egne verk.[1]

Handlingen[rediger | rediger kilde]

Innledningsvis skildrer filmen den etter hvert velkjente fortellingen om hvordan Pippi flytter inn i Villa Villekulla, blir kjent med Tommy og Annika og inviterer dem inn for å spise pannekaker. Senere får Pippi besøk av tyvene Dunder-Karlsson og Blom, som er ute etter Pippis gullmynter. Men de klarer ikke å hamle opp med verdens sterkeste jente.

I neste sekvens gjør Pippi et mislykket forsøk på å begynne på skolen for å kunne få ferie akkurat som Tommy og Annika. I motsetning til i filmversjonen fra 1960, dreier det seg her om sommerferie og ikke juleferie.

Deretter kommer det to politimenn for å hente Pippi til et barnehjem – men de sier at Pippi hverken får ta med apen eller hesten, og da vil hun ikke bli med dem. Det blir en ellevill jakt over hustakene i byen, inntil politimennene gir opp.

Så fjerner filmen seg fra Astrid Lindgrens originale fortelling. I helt nyskrevne scener passer Pippi deretter en grammofonforretning bare for at innehaverens datter Birgit skal kunne treffe kjæresten sin, Magnus. Pippi tester i mellomtiden hvor solide grammofonplatene i butikken er. Så dukker innehaveren opp og finner til sin bestyrtelse en butikk full av istykkerslåtte plater.

De neste scenene bygger igjen på Lindgrens bøker. Pippis pappa kommer tilbake fra de sju hav med skuta "Hoppetossa", for å hente sin datter hjem til Kurre-Kurreduttøyen. Etter et tåredryppende farvel som også er med i senere filmatiseringer, slutter filmen allikevel med at Tommy og Annika følger med Pippi til Stillehavet.[2] Muligens kan man her ane planer på en oppfølger.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Musikk i filmen[rediger | rediger kilde]

  • Pippis vise, komponist Per-Martin Hamberg, tekst Per Gunvall, sang Viveca Serlachius, fiolin Svend Asmussen
  • Schottis (Hamberg), komponist Per-Martin Hamberg, dans Viveca Serlachius, Sigge Fürst og Carl Reinholdz
  • Polis-potatisgris, komponist Per-Martin Hamberg, tekst Per Gunvall, sang Viveca Serlachius
  • Visan på kalaset, komponist Per-Martin Hamberg, tekst Per Gunvall, sang Viveca Serlachius
  • Stycke, piano, op. 32. Frühlingsrauschen, komponist Christian Sinding, instrumental
  • Jon Blund den lille med paraplyn, komponist Maurice Karkoff, text Peter Lemche, instrumental
  • Diddeli-Diddela-Diddelej, komponist og tekst Povel Ramel, sang Siv Larsson og Maj Larsson
  • Brev från Afrika, komponist Per-Martin Hamberg, tekst Per Gunvall, sang Svend Asmussen
  • Nu är det jul igen, sang Benkt-Åke Benktsson, Viveca Serlachius, Tord Ganmark og Berit Essler

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jens Andersen. Astrid Lindgren, denne dagen - et liv. Cappelen Damm, 2015. ISBN 9788202483753
  2. ^ «Pippi Långstrump (1949)» (svensk). Svensk Filmdatabas - SFdb. Besøkt 1. april 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]