Pionerorganisasjon Ernst Thälmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Merket til Pionierorganisation Ernst Thälmann eller Jung-Pionieren, forkortet JP, med slagordet Seid bereit («vær beredt»).
Ungpionerer, medlemmer av den kommunistiske barneorganisasjonen i det tidligere DDR, på kommunistpartiet SEDs partikongress i Berlin i juni 1971: «Stolt kan de fortelle at de har samlet inn fem millioner mark til det tapre vietnamesiske folk.»
Unge Thälmann-pionerer under SEDs partikongress i 1986. Barna er uniformert i karakteristiske båtluer og halstørkler. Monumentalportrettene forestiller kommunistheltene Karl Marx, Friedrich Engels og Vladimir Lenin.
Det sovjetrussiske æresmonumentet i Treptower Park i Berlin i juli 1987 da sovjetiske Leninpionerer og «Komsomolzere» sammen med østtyske Thälmannpionerer og «FDJlere» la ned krans for å minnes falne sovjetiske soldater.
En østtysk ungpioner på skuldrene til en folkearméoffiserer på «DDR-ungdommens dag» 4. august 1973. Soldatene fra Nationale Volksarmee (NVA) inngikk i en demonstrasjon under de 10. verdensfestspillene i Berlin den sommeren.

Pionerorganisasjon Ernst Thälmann, på tysk Pionierorganisation Ernst Thälmann, vanligvis bare kalt Pioniere, Junge Pioniere eller Jungpioniere («ungpionerer»), forkortet JP, var den politiske masseorganisasjonen for barn i Øst-Tyskland (DDR) fra 1948 til 1990. Barneorganisasjonen var underlagt Freie Deutsche Jugend (FDJ). Tiden i Junge Pioniere skulle forberede medlemmene til en inntreden i Freie Deutsche Jugend. Virksomheten var del av den sosialistiske oppdragelse som myndighetene ønsket for barn og ungdom.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Pionerorganisasjon Ernst Thälmann ble dannet 13. desember 1948, etter en beslutning av SED.[1] 13. desember ble derfor regnet som «pionerbursdag» i DDR. JP var bygd opp og organisert helt etter forbilde av «Lenin-pionerene», ungpionerene i Sovjetunionen. JPs slagord var Seid bereit', «vær beredt», og organisasjonens mål var å oppdra østtyske barn i «den sosialistiske tradisjon og DDRs vilje», det vil si lære dem om marxist-leninismen.

JPs første leder var Margot Honecker (19491952). Hun ble senere undervisningsminister i DDR.

Selv om medlemskap ikke var obligatorisk, oppnådde organisasjonen en enorm medlemsmasse. I 1989 var ca. 98 % av de østtyske skolebarna medlemmer av organisasjonen. Blant tidligere medlemmer kan nevnes Angela Merkel som ble Tysklands forbundskansler i 2005. Visesangeren Wolf Biermann var medlem av ungpionerene i Vest-Tyskland.

Pionierorganisation Ernst Thälmann ble lagt ned i august 1990 etter Tysklands gjenforening.

Navn[rediger | rediger kilde]

Pionerorganisasjon Ernst Thälmann tok navn etter Ernst Thälmann, leder i det tyske kommunistpartiet KPD fra 1923 til det ble forbudt av nazistene i 1933: Thälmann ble drept i konsentrasjonsleiren Buchenwald i 1944. Ordet pioner brukes i flere sammenhenger om foregangspersoner og banebrytere. Det betyr opprinnelig «fotsoldat som rydder vei og bygger skanser» eller «nybygger».

Ungpionerer og Thälmannpionerer[rediger | rediger kilde]

Fra 1.-3. klasse bar skolebarn som var medlemmer av JP, et trekantet, blått sjal eller halstørkle, fra 4. til 6. klasse hadde barna rødt sjal. De tre kantene sto for grunnpillarene i den sosialistiske oppdragelsen: foreldrehjemmet, skolen og ungdomsforbundet.[2] Medlemmene ble ofte kalt Jung-Pionieren («ungpionerer»). Fra 4. klasse fikk medlemmene betegnelsen Thälmann-Pionieren («Thälmann-pionerer»).

Ungpionerenes bud[rediger | rediger kilde]

Følgende «bud» er hentet fra medlemskortet for ungpionerne omkring 1980:

  • Vi ungpionerer elsker vår tyske demokratiske republikk.
  • Vi ungpionerer elsker foreldrene våre.
  • Vi ungpionerer elsker freden.
  • Vi ungpionerer er venner med barn fra Sovjetunionen og alle land.
  • Vi ungpionerer lærer flittig, er ordentlige og disiplinerte.
  • Vi ungpionerer respekterer alle arbeidende mennesker og hjelper skikkelig til overalt.
  • Vi ungpionerer er gode venner og hjelper hverandre.
  • Vi ungpionerer liker å synge og danse, leke og lage.
  • Vi ungpionerer driver med sport og holder kroppene våre reine og sunne.
  • Vi ungpionerer bærer med stolthet det blå halstørklet vårt.
  • Vi ungpionerer forbereder oss på å bli gode Thälmann-pionerer.

Sanger[rediger | rediger kilde]

Av ulike kulturtiltak var ikke minst sang og musikk viktig i pionerbevegelsen. Det ble derfor skrevet en rekke barnesanger som ideologisk propaganda for organisasjonen, landet og sosialismen. Flere av disse sangene har blitt gjenutgitt på «ostalgiske» CD-plater. Av populære JP-sanger kan nevnes:

  • Unser kleiner Trompeter (åpningsstrofe:Von all unsern Kameraden ...)
  • Thälmann-Lied (Heimatland, reck deine Glieder ...)
  • Pioniermarsch (Wir tragen die blaue Fahne ...)
  • Der Volkspolizist Ich stehe am Fahrdamm ...)
  • Jetzt bin ich Junger Pionier
  • Unsere Heimat
  • Fröhlich sein und singen
  • Kleine weiße Friedenstaube
  • Lied der jungen Naturforscher (Die Heimat hat sich schön gemacht ..)
  • Gute Freunde (Soldaten sind vorbeimarschiert ...)
  • Hab'n Se nicht noch Altpapier
  • Pioniere voran! (Hell scheint die Sonne ...)
  • Laßt Euch grüßen, Pioniere
  • Immer lebe die Sonne
  • Friede auf unserer Erde
  • Fernsehturmlied
  • Wenn ich groß bin, gehe ich zur Volksarmee

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «12. Dezember 2008 - Vor 60 Jahren: FDJ beschließt Gründung der Jungen Pioniere». WDR. 2008. Besøkt 15. mai 2017. «Für den ersten SED-Vorsitzenden Otto Grotewohl sind sie "das sauberste und beste Menschenmaterial für die Zukunft": die Jungen Pioniere in der DDR. Am 12. Dezember 1948 beschließt die Führung der SED-Nachwuchsorganisation Freie Deutsche Jugend (FDJ), in der Sowjetischen Besatzungszone (SBZ) eine eigene Kinderabteilung zu gründen: Die Jungen Pioniere sollen sich formal eigenständig organisieren, politisch aber unter der Leitung der FDJ stehen.» 
  2. ^ (kellers), Dominik Reinle (11. desember 2008). «12. Dezember 2008 - Vor 60 Jahren: FDJ beschließt Gründung der Jungen Pioniere». WDR (tysk). Besøkt 14. mai 2017. «Die drei Ecken symbolisieren die Grundpfeiler einer sozialistischen Erziehung: Elternhaus, Schule, Jugendverband.» 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]