Bolesław Bierut
| Bolesław Bierut | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 18. april 1892[1][2][3][4] Lublin[5] | ||
| Død | 12. mars 1956[1][2][3][4] (63 år) Moskva[6][7][8] | ||
| Gravlagt | Cmentarz Wojskowy na Powązkach |
||
| Ektefelle | Małgorzata Fornalska, Janina Górzyńska-Bierut |
||
| Partner(e) | Wanda Górska |
||
| Barn | Aleksandra Jasińska-Kania, Krystyna Bierut-Maminajszwili, Jan Chyliński |
||
| Utdannet ved | Den internasjonale Lenin-skolen |
||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Embede | Polens president (1947–1952), Polens president (1944–1947), Polens statsminister (1952–1954) |
||
| Parti | Communist Party of Poland, Polska Partia Robotnicza, Polska Zjednoczona Partia Robotnicza, Polish Socialist Party – Left |
||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet, Andre polske republikk, Folkerepublikken Polen |
||
| Medlem av | Polish Committee of National Liberation |
||
| Utmerkelser | Order of the Builders of People's Poland, 1. klasse av Grunwald-korsets orden, Partisankorset, Medaljen for seier og frihet 1945, Medal for Warsaw 1939-1945 |
||
| Signatur | |||
.jpg) | |||
Bolesław Bierut (født 18. april 1892 i Rury Brigidkowskie ved Lublin, død 12. mars 1956 i Moskva) var en polsk kommunistisk politiker, stalinist og sovjetalliert som ledet Polen etter andre verdenskrig.
Liv[rediger | rediger kilde]
Bierut reiste i 1925 til Moskva for å få kommunistisk skolering ved Kominterns skole. Da det polske kommunistpartiet ble oppløst av Josef Stalin i 1938, unngikk han Stalins utrenskninger blant polske kommunister. I 1943 ble det dannet et nytt polsk kommunistparti, Polska Partia Robotnicza, som han ble utpekt til å lede. Fra 1944 til 1947 var han leder for nasjonalrådet, Krajowa Rada Narodowa. Bierut spilte en viktig rolle i kommunistenes maktovertagelse i Polen, og gav dessuten ordre til å konfiskere tysk land og eiendom i 1946 (Bierut-dekretet).[trenger referanse] Fra 1947 var han det kommunistiske Polens president.
Selv om Bierut var en tilhenger av stalinismen unnlot han å igangsette prosesser mot kommunistiske politikere som ble utstøtt på grunn av «høyreavvik», deriblant hans senere etterfølger Władysław Gomułka.[trenger referanse] Han godkjente likevel skueprosessene mot mange polske ikke-kommunistiske militære ledere fra annen verdenskrig og kirkeledere. Mange motstandere av det kommunistiske regimet ble dømt til døden i hemmelige rettssaker.
Bierut døde under et statsbesøk i Sovjetunionen.
Han ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Boleslaw Bierut, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Boleslaw-Bierut, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID boleslaw-bierut-wiesz
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=boleslaw;n=bierut, oppført som Boleslaw Bierut
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12888716q
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jx20040720157, besøkt 23. november 2019
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Берут Болеслав, besøkt 28. september 2015
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Bolesław Bierut – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bolesław Bierut – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Polens statsministre 1945–1990 | ||
|---|---|---|
Edward Osóbka–Morawski (1945–47) · Józef Cyrankiewicz (1947–52) · Bolesław Bierut (1952–54) · Józef Cyrankiewicz (1954–70) · Piotr Jaroszewicz (1970–80) · Edward Babiuch (1980) · Józef Pińkowski (1980–81) · Wojciech Jaruzelski (1981–85) · Zbigniew Messner (1985–88) · Mieczysław Rakowski (1988–89) · Czesław Kiszczak (1989) · Tadeusz Mazowiecki (1989–91) |  | |