Pierre Paul Oscar d'Ornellas
| Pierre Paul Oscar d'Ornellas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. mai 1953[1][2] (70 år)Paris | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1984–), katolsk biskop (1997–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Prix de l'Amitié judéo-chrétienne de France (2019) Ridder av Æreslegionen (2016)[3] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
.svg)
Pierre Paul Oscar d'Ornellas (født 9. mai 1953 i Paris) er en fransk katolsk geistlig og erkebiskop av Rennes.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Pierre d'Ornellas ble ordinert til prest den 15. august 1984 og ble inkardinert i sekulærinstituttet Notre-Dame de Vie.
Fra 1986 til 1991 virket han som privatsekretær for kardinal-erkebiskopen av Paris, Jean-Marie Lustiger. Fra 1991 til 1995 var han i Brussel, som superior for Casa Sainte-Thérèse de l'Enfant-Jésus for seminarister fra Frankrike og andre nasjonaliteter, som studerte ved Institut d'Etudes Théologiques, drevet av jesuittene.
I 1995 ble han utnevnt til direktør for Ecole Cathédrale og president for Paris-seminarets Studium, mens han i 1997 fikk stillingen som generalvikar for sentralvikariatet i Paris.
Hjelpebiskop i Paris[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til titulærbiskop av Naraggara og hjelpebiskop i Paris den 4. juli 1997. Han ble ordinert til biskop av erkebiskopen av Paris, kardinal Jean-Marie Lustiger, 10. oktober samme år; medkonsekratorer var Claude Frikart C.I.M., hjelpebiskop i Paris, og Raymond Bouchex, erkebiskop av Avignon.
Koadjutor-erkebiskop, så erkebiskop, av Rennes[rediger | rediger kilde]
Pave Benedikt XVI utnevnte ham til koadjutor-erkebiskop av Rennes den 19. oktober 2006. Etter François Saint-Macarys død, etterfulgte han ham som erkebiskop av Rennes den 26. mars 2007.
Den 28. november 2008 mottok han en hjelpebiskop, Nicolas Souchu. Denne hjalp ham i ni år, frem til 15. november 2017 da han ble utnevnt til biskop av Aire og Dax.
Innen Den franske bispekonferanse ble er han medlem av Lærekommisjonen og Studie- og prosjektkommisjonen, og siden 2011 ledet han Katekese- og Katekumenatkommisjonen.
Takket være sine vitenskapelige studier har han stor interesse for bioetiske spørsmål og har tatt klare standpunkter i sine monografier om emnet, som også er ledsaget av ulike arbeider om spiritualitet.
Høsten 2006, da det i Frankrike oppsto en kontrovers i Frankrike om Telethon, der en del av donasjonene ble brukt til forskning på det menneskelige embryo, minnet Pierre d'Ornellas på om at kirken ønsket å forsvare ethvert menneskes iboende verdighet fra unnfangelsen av, og at dette er årsaken til at den kun aksepterer forskning på det menneskelige embryo der det har et direkte terapeutisk mål for selve embryoet.[4]
I september 2007, knapt installert i erkebispedømmet Rennes, ba han private katolske skoler om ikke å være redd for å hevde sin katolske karakter.[5].
Verker[rediger | rediger kilde]
- Liberté, que dis-tu de toi-même?, éd. Parole et Silence, 1999
- Au bonheur des béatitudes, éd. Parole et Silence, 2004
- La miséricorde dessine l'image de mon pontificat - Jean-Paul II, éd. Parole et Silence, 2006
- Sainte Thérèse de l'enfant Jésus, éd. Parole et Silence, 2007
- Pierre d'Ornellas: Bioéthique : Questions pour un discernement, Paris, Desclée De Brouwer, coll. « Documents d'Église », 2009, 141 p. (ISBN 978-2-283-61097-8)
- avec Nathalie Kosciusko-Morizet, Une écologie digne de l'homme ? Développement durable et bioéthique, éditions Salvator, coll. « controverses », septembre 2010 (ISBN 978-2706707865)
- avec Jean-François Bensahel: Juifs et chrétiens, frères à l'évidence. La paix des religions, Odile Jacob, 2015, à l'occasion du cinquantenaire de la déclaration Nostra Ætate
- C'est la miséricorde que je veux, éd. Parole et Silence, janvier 2016 (ISBN 978-2889186761)
- Pour une économie humaine, éd. Salvator, avril 2017 (ISBN 978-2-7067-1477-1)
- Écologie et bioéthique, un nouveau chemin !, éd. Balland, octobre 2019
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
- Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
- Erkebiskop Georges-François-Xavier-Marie Grente (1872-1959) *1918
- Biskop Marcel-Marie-Joseph-Henri-Paul Dubois (1896-1967) *1948
- Kardinal Gabriel Auguste François Marty (1904-1994) *1952
- Kardinal Aron Jean-Marie Lustiger (1926-2007) *1979
- Erkebiskop Pierre Paul Oscar d'Ornellas (1953-) 1997[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13169287m, catalogue.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=pierre;n=d+ornellas;oc=1[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOR PREX1607385D[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Croix (Marianne Gomez) 21/11/06
- ^ ouest-france.fr - L'enseignement catholique réaffirme son identité.
- ^ www.catholic-hierarchy.org rioc, lest 5. januar 2023