Phalangiidae

Phalangiidae
Mitopus morio, den vanligste arten i Norge
Nomenklatur
Phalangiidae Latreille, 1802
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Edderkoppdyr
Orden		Vevkjerringer
Økologi
Antall arter:		ca. 380, 97 i Europa, 11 i Norge
Utbredelse:		kosmopolittisk
Inndelt i
Se systematisk inndeling

Phalangiidae er en gruppe av edderkoppdyr som tilhører ordenen vevkjerringer (Opiliones). Denne familien omfatter de fleste av de norske vevkjerring-artene.

Utseende

Hornvevkjerring (Phalangium opilio), hann. Denne arten har store chelicerer med et "horn"

Middelsstore til ganske store, langbeinte vevkjerringer. På farge er de ofte brunlige, gjerne med et mørkt "sal"-merke på ryggen. Kroppen og pedipalpene har ofte påfallende knøler eller pigger, for eksempel har arten dronningvevkjerring (Megabunus diadema) en krone av lange pigger på øyetuberkelen. Fremst på hodet, over chelicerene er det gjerne tre fremstikkende pigger. Chelicerene kan være forstørrede og ha et oppoverrettet horn, som hos hannen av hornvevkjerring (Phalangium opilio).

Levevis

Disse vevkjerringene er først og fremst åtseletere som spiser døde insekter og andre smådyr. De er vanlige i skog og i hager, og kryper ofte opp på vegger og gjerder. På fjellet finnes bare arten fjellvevkjerring (Mitopus morio), den kan til gjengjeld bli meget tallrik her om høsten. De har stort sett ett-årige livssykler og voksne individer finnes på ettersommeren og høsten. Noen arter, blant andre dronningvevkjerring (Megabunus diadema) er stort sett partenogenetiske, og hanner er ganske sjeldne.

Utbredelse

Familien er utbredt i alle verdensdeler. I nordområdene er denne den dominerende vevkjerring-gruppen.

Systematisk inndeling

Artene her regnet til Sclerosomatidae blir noen ganger også regnet til denne familie.

Treliste

• Edderkoppdyr (Arachnida)
  • Vevkjerringer (Opiliones)
    • underorden Eupnoi
      • overfamilie Phalangioidea
        • familie Phalangiidae Latreille, 1802
          • underfamilie Dicranopalpinae
            • slekten Amilenus Martens, 1969 (1 art; Mellom-Europa)
            • slekten Dicranopalpus Doleschall, 1852 (12 arter; 10 i Europa, Sør-Amerika)
            • slekten Lanthanopilio Cokendolpher & Cokendolpher, 1984 (1 art)
          • underfamilie Oligolophinae Banks, 1893
            • slekten Lacinius Thorell, 1876 (17 arter; 8 i Europa, Kina, Nord-Amerika). I Norge:
              • sadelvevkjerring, Lacinius ephippiatus (C.L. Koch, 1835)
            • slekten Mitopiella Banks, 1930 (1 art; Borneo)
            • slekten Mitopus Thorell, 1876 (9 arter; Holarktis, 2 i Europa). I Norge:
              • fjellvevkjerring, Mitopus morio (Fabricius, 1779) – trolig den vanligste vevkjerringa i Norge
            • slekten Odiellus Roewer, 1923 (17 arter; Holarktis, 9 i Europa)
            • slekten Oligolophus C. L. Koch, 1871 (4 arter; 2 i Europa, Kina). I Norge:
              • skogvevkjerring, Oligolophus tridens (C.L. Koch, 1836)
              • Oligolophus hanseni (Kraepelin, 1896)
            • slekten Paralacinius Morin, 1934 (1 art)
            • slekten Paroligolophus Lohmander, 1945 (1-2 arter) I Norge:
              • vintervevkjerring, Paroligolophus agrestis (Meade, 1855)
              • Paroligolophus meadii (Pickard-Cambridge, 1890) – bare på Færøyene i Norden, usikkert om denne er en "god" art
            • slekten Roeweritta Silhavý, 1965 (1 art)
          • underfamilie Opilioninae C.L. Koch, 1839
            • slekten Egaenus C.L. Koch, in Hahn & C.L. Koch 1839 (14 arter; Eurasia, 1 art i Europa)
            • slekten Himalphalangium Martens, 1973 (5 arter)
            • slekten Homolophus Banks, 1893 (25 arter; Sentral-Asia, Nord-Amerika, 1 art i Europa)
            • slekten Opilio Herbst, 1798 (63 arter; Eurasia, én art også i Nord-Amerika, 8 i Europa) I Norden:
              • murvevkjerring, Opilio parietinus (De Geer, 1778)
              • gulrotvevkjerring, Opilio canestrinii (Thorell, 1876)
              • Opilio saxatilis C. Koch, 1839 – finnes i Sverige og Danmark
            • slekten Scleropilio Roewer, 1911 (1 art; Sentral-Asia)
          • underfamilie Phalangiinae Latreille, 1802
            • slekten Acanthomegabunus Tsurusaki, Tchemeris & Logunov, 2000 (1 art; Sibir)
            • slekten Bactrophalangium Silhavý, 1966 (2 arter)
            • slekten Bunochelis Roewer, 1923 (2 arter; Kanariøyene)
            • slekten Coptophalangium Starega, 1984 (1 art)
            • slekten Cristina Loman, 1902 (13 arter; Afrika)
            • slekten Dacnopilio Roewer, 1911 (4 arter; Afrika)
            • slekten Dasylobus Simon, 1878 (19 arter; Sør-Europa, Nord-Afrika, 6 arter i Europa)
            • slekten Graecophalangium Roewer, 1923 (5 arter; Hellas, Makedonia)
            • slekten Guruia Loman, 1902 (5 arter; Afrika)
            • slekten Hindreus Kauri, 1985 (3 arter; Afrika)
            • slekten Leptobunus Banks, 1893 (5 arter; Nord-Amerika)
            • slekten Liopilio Schenkel, 1951 (2 arter; Alaska)
            • slekten Liropilio Gritsenko, 1979 (2 arter; Russland, Kasakhstan)
            • slekten Megistobunus Hansen, 1921 (3 arter)
            • slekten Metadasylobus Roewer, 1911 (8 arter; Balkan, Hellas, Kanariøyene, Frankrike, Spania)
            • slekten Metaphalangium Roewer, 1911 (15 arter; Sør-Europa, Nord-Afrika, Lilleasia, Kanariøyene)
            • slekten Odontobunus Roewer, 1910 (9 arter; Afrika)
            • slekten Parascleropilio Rambla, 1975 (1 art)
            • slekten Phalangium Linnaeus, 1758 (35 arter; Afrika, Eurasia, Cuba. 5 arter i Europa) I Norge:
              • hornvevkjerring, Phalangium opilio Linnaeus, 1758
            • slekten Ramblinus Starega, 1984 (1 art; Madeira)
            • slekten Rhampsinitus Simon, 1879 (47 arter; Afrika)
            • slekten Rilaena Silhavý, 1965 (8 arter; Europa) I Norge:
              • trekantvevkjerring, Rilaena triangularis (Herbst, 1799)
            • slekten Tchapinius Roewer, 1929 (1 art; Kamtsjatka)
            • slekten Zachaeus C.L. Koch, 1839 (10 arter; Sørøst-Europa, Lilleasia)
          • underfamilie Platybuninae Starega, 1976
            • slekten Buresilia Silhavý, 1965 (2 arter)
            • slekten Lophopilio Hadzi, 1931 (2 arter, én i Europa) I Norge:
              • lyngvevkjerring, Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799)
            • slekten Megabunus Meade, 1855 (6 species; Europa) I Norge:
              • dronningvevkjerring, Megabunus diadema (Fabricius, 1779)
            • slekten Metaplatybunus Roewer, 1911 (8 arter; Hellas)
            • slekten Paraplatybunus Dumitrescu, 1970 (2 arter)
            • slekten Platybunoides Silhavý, 1956 (1 art)
            • slekten Platybunus C.L. Koch, 1839 (22 arter; Europa, Sumatra) i Norden:
              • Platybunus bucephalus (C.L. Koch, 1835) – skal være funnet i Finland
            • slekten Rafalskia Starega, 1963 (1 art; Lilleasia)
            • slekten Stankiella Hadzi, 1973 (2 arter)

Kilder

• Fauna Europaea Web Service, utbredelsesdatabse for europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
• Stol, I. (1999) Norske Insekttabeller. 16. Norske og nordiske langbeinarter (Opiliones). Norsk Entomologisk Forening.
• Stol, I. (2010) Vevkjerring-faunaen (Opiliones) på Østlandet. Insekt-Nytt 35(2): 31-36.

Eksterne lenker

• (en) Phalangiidae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Phalangiidae i Encyclopedia of Life
• (en) Phalangiidae i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Phalangiidae hos Artsdatabanken
• (sv) Phalangiidae hos Dyntaxa
• (en) Phalangiidae hos Fauna Europaea
• (en) Phalangiidae hos Fossilworks
• (en) Phalangiidae hos ITIS
• (en) Phalangiidae hos NCBI
• (en) Kategori:Phalangiidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Phalangiidae – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata