Pedipalp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En svepeskorpion (Thelyphonida), pedipalpene er markert med grønt

Pedipalper betegner det andre paret av munn-ekstremiteter hos gruppen chelicerater, som omfatter edderkoppdyr, havedderkopper og dolkhaler, samt den utdødde gruppen sjøskorpioner. Pedipalpener er oftest lange og beinlignende, noen ganger nesten like lange som de egentlige beina lenger bak. Vanligvis har de primært en følerfunksjon, liksom antennene hos insekter. Hos skorpioner og mosskorpioner er pedipalpene utformet som kraftige klør og brukes til å gripe og rive i stykker byttedyr. Hos mosskorpionene har pedipalpene også giftkjertler, mens skorpionene bruker brodden på halespissen til dette. Også hos svepeskorpioner (Thelyphonida) er pedipalpene grove og klolignende.[1]

Pedipalper hos en hann-edderkopp, her i familien Oxyopidae

Hos hanner av edderkopper har pedipalpene fått en annen funksjon: de er blitt sekundære kjønnsorganer. Pedipalpen inneholder en blære for oppbevaring av sæd og en sprøytelignende struktur for å få denne inn i hunnene kjønnsåpning, epigynet. I tillegg ofte ulike hjelpestrukturer som kan bidra til å åpne hunnens kjønnsorganer, stimulere henne eller muligens også fjerne sæd plassert der av andre hanner.[2] I tillegg bruker mange hann-edderkoppene pedipalpene som signalflagg, der de gjerne er i kontrastfarger relativt til resten av dyret.[3]

Mosskorpioner har pedipalpene omdannet til klør

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mooi, R. & Beer, A-J (2010). Anatomy and physiology : an illustrated guide. New York: Marshall Cavendish. s. 49. ISBN 0761478817. 
  2. ^ Barnes, E.E., Ruppert, R.S. & Fox; R.D. (2003). Invertebrate zoology : a functional evolutionary approach (7. utg.). Belmont, Calif.: Thomson, Brooks/Cole. s. 537–539. ISBN 0-03-025982-7. 
  3. ^ Krebs, J.R. &, Davies, N.B. (1996). Behavioural ecology : an evolutionary approach (4. utg.). Cambridge, Massachisets: Blackwell Science. s. 176. ISBN 978-0-86542-731-0.