Peter Andreas Jensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Andreas Jensen
Født22. des. 1812[1][2]Rediger på Wikidata
Bergen
Død15. juni 1867[1][2]Rediger på Wikidata (54 år)
Christiania
BeskjeftigelsePrest, lyriker, salmedikter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Peter Andreas Jensen (født 22. desember 1812 i Bergen, død 15. juni 1867 i Christiania) var en norsk forfatter og prest.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Peter Andreas Jensen var sønn av høker og senere feiermester Andreas B. Jensen og hustru Dorothea Thrap. Hun døde da sønnen var tre år, og han vokste opp med med sin far, stemor og tre søsken i et hjem der faren mente at gutter skulle oppdras med bare ett daglig måltid, men juling tre ganger for dagen. Familien var blant de bedrestilte i Starvhusgaten, som Jensen selv beskrev som et strøk med illeluktende garverboder i «skjæve stræder, trange smug og ufremkommelige smitt», fulle av omstreifende hunder og gategutter. Fem år gammel begynte han sin skolegang hos en «skolemor» som lærte ham å lese. Hans videre lærere var en alkoholisert offiser som senere tok sitt liv; deretter nok en tidligere militær, kjent som «Steinbiten» og med tro på fysisk avstraffelse, så elevene måtte kneppe opp en knapp i buksene for hvert svar som var feil. Den som etter leksehøringen hadde åpnet flest knapper, fikk ris på baken. Senere ble Jensen undervist av en gammel politikonstabel.[3]

I 1824 kom Jensen inn på Bergens kathedralskole og ble der elev av Lyder Sagen, slik Welhaven hadde vært noen år før ham. Sagen ble et forbilde for Jensen, og hans rettesnor i livet. På latinskolen var det de eldre elevene som banket ham, siden rent kaos rådet ved skolen under ledelse av den 90 år gamle rektor Arentz. Jensen opplevde skolegangen som «tortur» frem til Hans Holmboe ble ny rektor i 1826, og Holmboes sønn og Jensen ble kamerater. I denne tiden fikk han følgende attest av en lærer: «En vilter gutt med kvikksølv i enden...» Som latinskoleelev var han pålagt vakttjeneste ved det nystiftede Bergen museum. Jensen ble student i 1831, og reiste til Kristiania med «Constitutionen» for å fortsette utdannelsen sin. Om bord var det musikk på hele reisen, og ved anløpsstedene ble det ofte arrangert ball på skipet, som sammen med rikelig servering av mat og drikke førte til «mye fuktighet både innen- og utenfor borde», mintes Jensen.[4] I hovedstaden kom han midt opp i «Stumpefeiden» mellom Welhaven og Wergeland og tok Welhavens parti.

Lærer, prest[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt cand. theol. i 1836 dro han hjem til Bergen og ble lærer ved latinskolen der han selv hadde vært elev. Senere ble han kapellanLindås. I 1848 ble han forflyttet til Aker utenfor Christiania, og ble i 1859 forfremmet til stiftsprost ved Vår Frelser kirke i Kristiania.[5]

P.A. Jensen var kjent for sin veltalenhet, og ble et fremtredende medlem av Christianias selskapsverden. Han var frimurer, og utga to diktsamlinger og et par skuespill. Derimot har noen av salmene hans holdt seg, «Alt er skapt av dig, o Gud» og «O, var min sjæl av tak så fuld».[6]

Han ble tilbudt stillingen som biskop i Bergen i 1863 og i Hamar i 1864, men takket nei til begge, og forble prost ved Vår Frelser kirke i Kristiania til sin død.[7]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

I tiden som lærer utga P.A. Jensen en diktsamling, Et Snees Digtninger (1838). I 1849 kom en ny diktsamling, Blade af min Mappe. P. A. Jensens dikt var skrevet i tidens stil og uten særpreg, men vant en viss popularitet i samtiden. Han skrev også en mengde leilighetsdikt. På 1850-tallet forsøkte han seg som dramatisk dikter med Kong Gorm, Huldrens Hjem og Olaf i Verden, og han skrev religiøs poesi i diktsamlingene Freidighed i Herren (1855) og Kirkeaaret (1861).

Jensen spilte også en stor rolle som utgiver av lesebøker for skolen. Hans første Læsebog (1843) ble mye brukt. Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet (1863) utkom på offentlig foranstaltning i 1863 og ble leseboken møtt med motstand fra pietistisk hold. Fremdeles blir hans Kua mi, jeg takker deg (Koen min, jeg takker dig) brukt som bordvers i barnehager.

Jensen delte sin lesebok i fem deler: «Hjemmet» - «fedrelandet» - «verden» - «kirken» - og «forskjelligartet innhold». Skoleloven av 1860 endret den norske barneskolen fra å være en kristendomsskole til å bli en allmenndannende skole, og Jensens lesebok var skrevet med tanke på dette. For pietister var dette så uvant at det utløste en av de heftigste kulturkamper i 1800-tallets Norge, særlig at Jensen presenterte folkeeventyr side om side med religiøse tekster. Frem til 1882 ble leseboken likevel trykt i seks store opplag, og Ivar Welle utropte den til «den største seier som er vunnet for allmenmenneskelig opplysning i Norge i det 19. århundre».[8]

I 1863 utkom en serie «Autobiografiske meddelelser» av P. A. Jensen i Illustreret Nyhedsblad. Disse meddelelsene er interessante som historiske kilder.

Verker[rediger | rediger kilde]

Diktsamlinger[rediger | rediger kilde]

  • Et Snees Digtninger (1838)
  • Blade af min Mappe (1849)
  • Freidighed i Herren (1855)
  • Kirkeaaret (1861)

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • Dramatiske Digtninger (1852)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID P_A_Jensen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Jensen,_Peter_Andreas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Bjørn Arvid Bagge: «En vilter gutt med kvikksølv i enden», Bergens Tidende 18. mars 2023
  4. ^ Bjørn Arvid Bagge: «En vilter gutt med kvikksølv i enden», Bergens Tidende 18. mars 2023
  5. ^ Bjørn Arvid Bagge: «En vilter gutt med kvikksølv i enden», Bergens Tidende 18. mars 2023
  6. ^ Aarnes, Sigurd Aa.: «P.A. Jensen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. mars 2023 fra [1]
  7. ^ Bjørn Arvid Bagge: «En vilter gutt med kvikksølv i enden», Bergens Tidende 18. mars 2023
  8. ^ Aarnes, Sigurd Aa.: «P.A. Jensen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. mars 2023 fra [2]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]