Per Fronth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Fronth
Født24. november 1963 (54 år)
Kristiansand
Beskjeftigelse Billedkunstner
Nasjonalitet Norge

Per Fronth (født Per Fronth Nygaard 24. november 1963 i Kristiansand) er en norsk billedkunstner og fotograf.

Prisbelønt[rediger | rediger kilde]

Fronth arbeider med fotografi som sitt råmateriale; han fremskaper fotografi malerisk og hvor den virkeligheten som fotografiet gjengir framstår som en komponent i forståelsen av verkene hans.

Fronth arbeider hovedsakelig i store formater og har særlig i de senere år konsentrert seg om monumentale bestillingsverk. Hans arbeider er i de faste samlingene til blant annet det japanske Museum of Modern Art i Wakayama; franske Biblioteque Nationale i Paris, norske Sørlandets kunstmuseum såvel som i en rekke offentlige samlinger, eksempelvis Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Ekebergrestauranten, NATO og MGM Grand Las Vegas i USA. Dessuten for private samlinger som hos ekteparet Sting og Trudie Styler og den tidligere amerikanske visepresidenten Al Gore.

Fronths historiefortellinger fokuserer ofte på de utfordrende aspekter ved den menneskelige natur. Han har produsert flere kontroversielle og samtidig suksessrike utstillinger; som «Xingu Chronicles» i New York 1998, om regnskogfolkets kamp for egne rettigheter i Amazonas, Brasil; «Bloodlinjes» i London 2000, som tok for seg den nå forbudte revejakten i England; og «Theatre of War» i 2009, som satte søkelyset på norske soldater i Afghanistan.

I 2009 ble Per Fronth utnevnt til Nobel-kunstner og således valgt til å framstille diplomet til Nobels fredspris som samme år ble tildelt til den amerikanske presidenten Barack Obama. Fronth er første fotografiske kunstner som har hatt denne oppgaven.[1]

Film[rediger | rediger kilde]

Per Fronth er en prisbelønt filmregissør. I tillegg til å ha vunnet flere priser som PDN PhotoPlus International Conferences Grand Prize og Short Films International Film Festival, begge i New York, har hans kortfilmer Ode to a Hunter (2000) og Godiva (2001) blitt invitert til de offisielle programmene til filmfestivaler i Berlin, Toronto og Sundance filmfestival.

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Han har hatt flere store utstillinger i New York, i tillegg til Oslo, Kristiansand, London, København og Chicago.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]