Pavel Akselrod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pavel Akselrod
Pavel Axelrod.jpg
Født25. august 1850
Potsjep
Død16. april 1928 (77 år)
Berlin
Gravlagt Urnenfriedhof Gerichtstraße
Beskjeftigelse Politiker[1]
Parti Land and Liberty, Black Repartition, Emancipation of Labour, Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sveits

De mensjevikiske ledere Pavel Akselrod (venstre), Julius Martov og Aleksandr Martinov (høyre) i Stockholm, 1917

Pavel Borisovitsj Akselrod (russisk: Па́вел Бори́сович Аксельро́д, egentlig Pinkhos Borukh / Пи́нхус Бо́рух, født 25. august 1850 i Potsjep i guvernementet Tsjernigov i Russland; død 16. april 1928 i Berlin) var en russisk sosialist og politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Borukh/Akselrod ble født i en gammel småby som nå legger i Brjansk oblast, og vokste opp i Sjklov og i Mogilev, begge i det senere Hviterussland. Han var sønn av en jødisk vertshuseier.

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Akselrod var narodnik, en tilhenger av en praktisert førmarxistisk russisk sosialisme. Da denne bevegelsen slo feil, måtte i Akselrod flykte fra landet i 1874. Han ble etterhvert melkeprodusent i Sveits, og opprettet et mellomstort firma, utviklet en egen type «Buttermilch» (kjernemelk) og begynte også med produksjon av kefir. Han giftet seg med Nadjesjda Ivanovna Kaminer, og de fikk tre barn. Deres hjem stod alltid åpen for russere i eksil.

I sitt eksil ble han kjent med den tyske arbeiderbevegelse, og kom til at noe av det han så hadde overføringsverdi til russiske sosiale forhold. Sammen med Plekhanov og andre grunnla han i Genève i 1883 gruppen «Arbeidets frigjøring» (Освобождение труда), og med dette var det russiske sosialdemokrati blitt til. Men allerede på en partikongress i 1903 i London ble bevegelsen splittet i de mer radikale (kalt bolsjeviki fordi de var i flertall ved avstemningen) og de mer taktisk orienterte mensjeviki, som var beredt til taktisk betingede tilpasninger til den tsaristiske orden.

Etter februarrevolusjonen i 1917 kom Akselrod tilbake til Russland. Da hadde allerede endel mensjeviker trådt inn i Kerenskijs provisoriske regjering, som støttet krigspolitikken - dette var under første verdenskrig. Nå prøvde Akselrod å f ågjennomslag for sine synspunkter (både overfor andre mensjeviker, og med brodd mot Lenin, som også var kommet tilbake fra utenrikseksil). Særlig maktpåliggende var det for ham å få til en fredsavtale med sentralmaktene, noe den provisoriske regjering ikke ville.

Men da bolsjevikene styrtet den provisoriske regjering (oktoberrevolusjonen, som Akselrod kalte «en historisk forbrytelse uten sidestykke i moderne historie») ble Akselrod igjen nødt til å flykte fra Russland. Han reiste rundt i utlandet og mante sosialister der til motstand mot bolsjevikene.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Die russische Revolution und die sozialistische Internationale / aus dem literarischen Nachlass von Paul Axelrod. K. Zwing, Jena 1932.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Abraham Ascher: Pavel Axelrod and the development of Menshevism. Harvard University Press, Cambridge 1972. ISBN 0-674-65905-8
  • Lambert M. Surhone: Pavel Axelrod, Betascript Publishing, 2011, 18 s. ISBN 978-6135016628
  • Paul E Richardson: The Best of Russian Life (Vol. 2): Biographies, Russian Information Services, 2012, ISBN 978-1880100738
  • Henryk Sienkiewicz: Polonais et Russes en Suisse, La nation polonaise, 1915

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. mar. 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]