Kjernemelk
Kjernemelk (også kinnemelk og saup) er væsken som blir tilbake når smør skilles fra fløten under kjerning.[1] Kjernemelken er tynn og har en syrlig smak når den er et biprodukt av smør fra syrnet fløte.[1] Kjernemelk kan brukes i bakst, og dessuten i supper og sauser.
I dag er det vanskelig å finne kjernemelk i kommersiell omsetning ettersom smør typisk produseres av usyrnet fløte og blir syrnet i etterkant.[2] Det mer kommersielt tilgjengelige produktet kulturmelk er et produkt av melk av ulikt fettinnhold tilsatt bakteriekultur og er dermed ikke det samme. Skummet kulturmelk, derimot, har et tilsvarende fettinnhold til kjernemelk.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Høberg,, Eva Narten; Store norske leksikon (2005-2007). «kjernemelk». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 4. februar 2025.
- ^ «Kjernemelk». Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK). u.d. Besøkt 2. august 2025. «I dag produseres mesteparten av smøret vi finner i butikken i maskinelle smørkanoner, og den kjernemelken som tappes fra, er for det meste usyrnet fordi smøret syrnes direkte, ikke fløten.»
- ^ «Kulturmelk». Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK). u.d. Besøkt 2. august 2025. «Kulturmelk er en type syrnet melk med frisk og fyldig smak laget av søtmelk med ulikt fettinnhold. Melken tilsettes en spesiell syrekultur bestående av ulike melkesyrebakterier som gir kulturmelken sin karakteristiske smak og konsistens. Norsk kulturmelk finnes i ulike varianter med et fettinnhold fra 0,4-3,5 %.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Søk etter Kjernemelk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok