Aleksandr Kerenskij
| Aleksandr Kerenskij | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. apr. 1881 Uljanovsk[1] | ||
| Død | 11. juni 1970[2][3][4][5] (89 år) New York City[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, revolusjonær |
||
| Utdannet ved | Juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. Petersburg |
||
| Ektefelle | Lydia Tritton (1939–), Olga Kerensky (–1939) |
||
| Far | Fedor Kerensky | ||
| Barn | Oleg Kerenskij |
||
| Parti | Det sosialistrevolusjonære partiet, Trudoviks |
||
| Nasjonalitet | Den russiske republikk, Det russiske keiserdømmet |
||
| Gravlagt | Putney Vale Cemetery |
||
| Ministerformann (statsminister) i den russiske provisoriske regjering | |||
| 8. juli – 7. november 1917 | |||
| Forgjenger | Georgij Lvov | ||
| Etterfølger | Vladimir Lenin (formann for folkekomissærenes råd) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (russisk Александр Фёдорович Керенский, født 22. apriljul./ 4. mai 1881greg. i Simbirsk, død 11. juni 1970 i New York) var en russisk politiker.
Han studerte jus ved universitetet i St. Petersburg. Som advokat var han kjent for å forsvare radikale personer som var anklaget for politisk agitasjon. Kerenskij vokste opp i byen Simbirsk ved Volga der faren var bestyrer for skolen som blant andre Lenin og hans søsken gikk på. Lenins far, Ilja Uljanov, var skoleinspektør for Volga-distriktet og en god venn av Kerenskijs far.[7]
I 1912 ble han med Trudovikene og han ble valgt inn i Dumaen (Parlamentet). I februar 1917 gikk han inn i det Sosialistiske Revolusjonære Parti og var talsmann for å få fjernet tsar Nikolai II. Tsar Nikolaj abdiserte 15. mars til fordel for sin bror Mikhail som avslo å bestige tronen. Etter at tsaren abdiserte 15. mars 1917 gikk Kerenskij inn i den midlertidige regjeringen, først som justisminister, deretter som krigsminister. Kerenskij beskrives som den mest dynamiske personen i den første provisoriske regjeringen, mens Lvov blir beskrevet som svak.[7]
8. juli 1917 overtok han ledelsen av den midlertidige regjeringen etter Georgij Lvov og beholdt makten inntil bolsjevikene overtok makten i oktober. Etter oktoberrevolusjonen klarte han 14. november å flykte gjennom en hemmelig utgang fra sitt skjulested i St. Petersburg til Nord-Russland, deretter til Finland og England. Senere bosatte han seg i Frankrike hvor han drev propaganda mot det kommunistiske styret i Russland. Siste del av sitt liv tilbrakte han i USA hvor han jobbet ved Hoover Institution i California.
Han døde av kreft i New York 11. juni 1970.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Aleksandr Kerensky, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aleksandr-Kerensky, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Alexander F. Kerenski, Munzinger IBA 00000000972, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Aleksandr Fjodorovič (Fëdorovič) Kerenski, Proleksis enciklopedija ID 30748[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Salisbury, Harrison E. (1979). Den russiske revolusjon: 1900-1930. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8257402745.
Kilder[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Alexander Kerensky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alexander Kerensky – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aleksandr Kerenskij på Internet Movie Database