Aleksandr Kerenskij
| Aleksandr Kerenskij | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 22. apr. 1881[1] Uljanovsk[1] | ||
| Død | 11. juni 1970[2][1][3][4] (89 år) New York[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, revolusjonær | ||
| Utdannet ved | juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Ektefelle | Lydia Tritton (1939–) Olga Kerenskij (–1939) | ||
| Far | Fjodor Kerenskij | ||
| Mor | Nadezhda Kerenskaya | ||
| Søsken | Nadezhda Kerenskaya Elena Kerenskaya Anna Kerenskaya Fyodor Kerensky | ||
| Barn | Oleg Kerenskij Gleb Kerensky | ||
| Parti | Det sosialistrevolusjonære partiet Trudoviks | ||
| Nasjonalitet | russisk (Den russiske republikk) russisk (Det russiske keiserdømmet) | ||
| Gravlagt | Putney Vale Cemetery[5] | ||
| Ministerformann (statsminister) i den russiske provisoriske regjering | |||
| 8. juli – 7. november 1917 | |||
| Forgjenger | Georgij Lvov | ||
| Etterfølger | Vladimir Lenin (formann for folkekomissærenes råd) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij[a] (1881–1970) var en russisk politiker.
Han studerte jus ved universitetet i St. Petersburg. Som advokat var han kjent for å forsvare radikale personer som var anklaget for politisk agitasjon. Kerenskij vokste opp i byen Simbirsk ved Volga der faren var bestyrer for skolen som blant andre Lenin og hans søsken gikk på. Lenins far, Ilja Uljanov, var skoleinspektør for Volga-distriktet og en god venn av Kerenskijs far.[6]
I 1912 ble han med Trudovikene og han ble valgt inn i Dumaen (Parlamentet). I februar 1917 gikk han inn i det Sosialistiske Revolusjonære Parti og var talsmann for å få fjernet tsar Nikolai II. Tsar Nikolaj abdiserte 15. mars til fordel for sin bror Mikhail som avslo å bestige tronen. Etter at tsaren abdiserte 15. mars 1917 gikk Kerenskij inn i den midlertidige regjeringen, først som justisminister, deretter som krigsminister. Kerenskij beskrives som den mest dynamiske personen i den første provisoriske regjeringen, mens Lvov blir beskrevet som svak.[6]
8. juli 1917 overtok han ledelsen av den midlertidige regjeringen etter Georgij Lvov og beholdt makten inntil bolsjevikene overtok makten i oktober. Etter oktoberrevolusjonen klarte han 14. november å flykte gjennom en hemmelig utgang fra sitt skjulested i St. Petersburg til Nord-Russland, deretter til Finland og England. Senere bosatte han seg i Frankrike hvor han drev propaganda mot det kommunistiske styret i Russland. Siste del av sitt liv tilbrakte han i USA hvor han jobbet ved Hoover Institution i California.
Han døde av kreft i New York 11. juni 1970.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 Munzinger Personen, oppført som Alexander F. Kerenski, Munzinger IBA 00000000972, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Aleksandr Kerensky, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aleksandr-Kerensky, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 30748, besøkt 12. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0035559, besøkt 12. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Salisbury, Harrison E. (1979). Den russiske revolusjon: 1900-1930. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8257402745.
Kilder
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Alexander Kerensky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alexander Kerensky – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aleksandr Kerenskij på Internet Movie Database