Paul Yü Pin
Paul Yü Pin | |||
---|---|---|---|
Født | 13. apr. 1901[1][2][3] Lanxi (Qing-dynastiet) | ||
Død | 16. aug. 1978[4][2] (77 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Esperantist, katolsk prest (1928–), katolsk biskop (1936–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Pontificia università urbaniana Università degli Studi di Perugia | ||
Nasjonalitet | Kina Republikken Kina Kina | ||
Utmerkelser | Æresdoktor ved université Laval (1943)[5] Storkors av Sankt Raimund av Peñaforts orden (1953)[6] | ||
Våpenskjold | |||
Paul Yü Pin (kinesisk: 于斌; hanyu pinyin: Yú Bīn, født 13. april 1901 i Hailun i Jilin i Kina, død 16. august 1978 i Roma) var katolsk kardinal og erkebiskop av Nanjing inntil han ble utvist av kommunistregimet i 1949.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Paul Yü Pin kom fra Mandsjuria i det nordlige Kina. Han ble døpt i 1914. Han fikk teologisk utdannelse ved det katolske Aurorauniversitetet i Shanghai, det pavelige universitet Urbaniana og det pavelige atheneum S. Apollinare i Roma, i Perugia, og ved seminaret i Jilin
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet i Roma i 1928 av biskop Giuseppe Palica. Etter prestevielsen arbeidet han ved Urbaniana i Roma og var fra 1933 nasjonaldirektør for Den katolske aksjon og generalinspektør for katolske skoler i Kina.
Biskop, erkebiskop
[rediger | rediger kilde]Han ble utnevnt til biskop og til apostolisk vikar av Nanking (Nanjing) i 1936. Bispevielsen ble foretatt den 20. september 1936 av Mario Zanin, titularerkebiskop av Traianopolis in Rhodope og apostolisk delegat i Kina; medkonsekrerende var Simon Zhu Kai-min (også romanisert Chu eller Tsu Kai-min) som vat titularbiskop av Lesvi og apostolisk vikar av Haimen, og Paul Léon Cornelius Montaigne, titularbiskop av Sidyma og apostolisk vikar av Peking.
I desember 1937 inntok japanerne Nanking og utlovet en dusør på 100.000 dollar for biskop Yü,[trenger referanse] men han kom seg unna og tilbragte krigsårene i USA. Etterpå kunne han vende tilbake, og ble erkebiskop av samme sted at det ble opphøyet til erkebispedømme i 1946. Kommunistene var motstandere av Den katolske kirke, og utviste erkebiskopen i 1949.
Han fortsatte som erkebiskop av Nanjing i navnet, men ble fra 1961 dessuten rektor for det katolske Fujen-universitetet på Taiwan i 1961.
Han deltok på annet Vatikankonsil 1962–1965.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Pave Paul VI kreerte ham til kardinal i 1969.
Han døde i Roma den 16. august 1978 – han hadde kommet tilreisende for å delta på pavevalget etter at pave Paul VI døde den 6. august 1978, men døde før konklavet begynte.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
- Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. november 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 166834386[Hentet fra Wikidata]
- ^ webdept.fiu.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1953-10946[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org yupin, lest 18. november 2020
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Paul Yu-Pin: Un Problème psychique international: appel aux hommes de bonne foi aux hommes de bonne volonté. Bruxelles: Éd. de la Cité chrétienne, 1937.
- The Voice of the Church in China, 1931–1932, 1937-1938, by Archbishop Marius Zanin, Bishop Auguste Haouisée and Bishop Paul Yu-Pin; with a preface by Dom Pierre-Célestin Lou Tseng-Tsiang. London and New York: Longmans, Green and co., 1938.
- Eyes East: Selected Pronouncements of the Most Reverend Paul Yu-Pin. Paterson, N.J.: St. Anthony Guild Press, 1945.
- Raymond De Jaegher, Vie de Mgr. Paul Yu Pin. Vietnam: Ed. du Pacifique libre, 1959.