Hopp til innhold

Paul Yü Pin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Paul Yü Pin (Yu Bin)»)
Paul Yü Pin
Født13. apr. 1901[1][2][3]Rediger på Wikidata
Lanxi (Qing-dynastiet)
Død16. aug. 1978[4][2]Rediger på Wikidata (77 år)
Roma
BeskjeftigelseEsperantist, katolsk prest (1928–), katolsk biskop (1936–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1946–)
  • kardinal (1969–)
  • member of the National Political Assembly (1st National Political Council, 2nd National Political Council, 3rd National Political Council, 4th National Political Council)
  • titulærbiskop (1936–)
  • apostolisk vikar (1936–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia università urbaniana
Università degli Studi di Perugia
NasjonalitetKina
Republikken Kina
Kina
UtmerkelserÆresdoktor ved université Laval (1943)[5]
Storkors av Sankt Raimund av Peñaforts orden (1953)[6]
Våpenskjold
Paul Yü Pins våpenskjold

Paul Yü Pin (kinesisk: 于斌; hanyu pinyin: Yú Bīn, født 13. april 1901 i Hailun i Jilin i Kina, død 16. august 1978 i Roma) var katolsk kardinal og erkebiskop av Nanjing inntil han ble utvist av kommunistregimet i 1949.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Paul Yü Pin kom fra Mandsjuria i det nordlige Kina. Han ble døpt i 1914. Han fikk teologisk utdannelse ved det katolske Aurorauniversitetet i Shanghai, det pavelige universitet Urbaniana og det pavelige atheneum S. Apollinare i Roma, i Perugia, og ved seminaret i Jilin

Han ble presteviet i Roma i 1928 av biskop Giuseppe Palica. Etter prestevielsen arbeidet han ved Urbaniana i Roma og var fra 1933 nasjonaldirektør for Den katolske aksjon og generalinspektør for katolske skoler i Kina.

Biskop, erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til biskop og til apostolisk vikar av Nanking (Nanjing) i 1936. Bispevielsen ble foretatt den 20. september 1936 av Mario Zanin, titularerkebiskop av Traianopolis in Rhodope og apostolisk delegat i Kina; medkonsekrerende var Simon Zhu Kai-min (også romanisert Chu eller Tsu Kai-min) som vat titularbiskop av Lesvi og apostolisk vikar av Haimen, og Paul Léon Cornelius Montaigne, titularbiskop av Sidyma og apostolisk vikar av Peking.

I desember 1937 inntok japanerne Nanking og utlovet en dusør på 100.000 dollar for biskop Yü,[trenger referanse] men han kom seg unna og tilbragte krigsårene i USA. Etterpå kunne han vende tilbake, og ble erkebiskop av samme sted at det ble opphøyet til erkebispedømme i 1946. Kommunistene var motstandere av Den katolske kirke, og utviste erkebiskopen i 1949.

Han fortsatte som erkebiskop av Nanjing i navnet, men ble fra 1961 dessuten rektor for det katolske Fujen-universitetetTaiwan i 1961.

Han deltok på annet Vatikankonsil 1962–1965.

Pave Paul VI kreerte ham til kardinal i 1969.

Han døde i Roma den 16. august 1978 – han hadde kommet tilreisende for å delta på pavevalget etter at pave Paul VI døde den 6. august 1978, men døde før konklavet begynte.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. november 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 166834386[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ webdept.fiu.edu[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BOE ID BOE-A-1953-10946[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://www.catholic-hierarchy.org yupin, lest 18. november 2020

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Paul Yu-Pin: Un Problème psychique international: appel aux hommes de bonne foi aux hommes de bonne volonté. Bruxelles: Éd. de la Cité chrétienne, 1937.
  • The Voice of the Church in China, 1931–1932, 1937-1938, by Archbishop Marius Zanin, Bishop Auguste Haouisée and Bishop Paul Yu-Pin; with a preface by Dom Pierre-Célestin Lou Tseng-Tsiang. London and New York: Longmans, Green and co., 1938.
  • Eyes East: Selected Pronouncements of the Most Reverend Paul Yu-Pin. Paterson, N.J.: St. Anthony Guild Press, 1945.
  • Raymond De Jaegher, Vie de Mgr. Paul Yu Pin. Vietnam: Ed. du Pacifique libre, 1959.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]