Paul Bocuse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Paul Bocuse
Paul Bocuse2.jpg
Født11. februar 1926
Collonges-au-Mont-d'Or
Død20. januar 2018 (91 år)
Collonges-au-Mont-d'Or
Barn Jérôme Bocuse
Beskjeftigelse Kjøkkensjef
Nasjonalitet Frankrike
Språk Fransk
Utmerkelser
7 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen (1975), Verdienstkreuz 1. Klasse des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland (1992), offiser av Den nasjonale fortjenstorden (1994), Meilleur Ouvrier de France (1989), ridder av Den nasjonale fortjenstorden (1975–), offiser av Æreslegionen (1987), kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2003)

Paul Bocuse (født 11. februar 1926 i Collonges-au-Mont-d'Or nær Lyon, død 20. januar 2018 samme sted og i samme værelse[1]) var en fransk kokk, og regnet som en av de beste kokkene i nyere tid. Han ble en sentral eksponent for 1960-tallets og senere tiårs såkalte nouvelle cuisine. Han var en av de første kokkene som ble en offentlig person, og det uoffisielle verdensmesterskapet i matlaging Bocuse d’Or er oppkalt etter ham.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Restauranten L'Auberge du Pont de Collonges, august 2013
Bocuse d’Or-troféer

Allerede som niåring gjorde Paul Bocuse innsats som kokk i farens kjøkken. Han fikk kokkeutdanenlse av trestjerners-kokka Eugénie Brazier i Lyon. Han drev tre restauranter i Lyon og i Collonges au Mont d'Or, L’Auberge du Pont de Collonges og L’Abbaye de Collonges au Mont d’Or.

Hans oldefar Nicolas hadde åpnet restaurant i 1840 på bredden av Saône. Den overtok Paul Bocuse i tredje generasjon etter faren, etter at han i 1940-årene hadde fått kokkeutdannelse ved forskjellige restauranter i Lyon og Paris, og hadde arbeidet for Fernand Point, eier av trestjernesrestauranten La Pyramide i Vienne.

I motsetning til sine kolleger Alain Senderens og Michel Guérard holdt han fast ved lokal tradisjonell kokkekunst, med ferske produkter fra markedet, i pakt med årstidenes gang og regionenes skikk. I sin bok Cuisine de France (1990) tydeliggjorde han atter at det ideelle var det jordnære kjøkken, basert på markedsplassens utvalg, årsidenes gang og regionale tradisjoner: «Kjøkkenet betyr 20 % for restauranten, resten er atmosfære», skrev Bocuse.[2]

Bocuse grunnla i 1987 også den viktigste internasjonale kokkekunstkurransen for profesjonelle kokker, Bocuse d’Or, som finner sted annethvert år i Lyon.

Meilleur Ouvrier de France 1961 er den orden han bar på offisielle fotografier og som går igjen på hver serviettring (av papir) i hans restauranter. Dessuten er tallerkener og bestikk hans initialer.

Bocuse markedførte ikke bare seg selv, men også delikatesseprodukter; deriblant vin fra egne vinmarker, champagne, te, marmelader, terriner og konserver under merket Bocuse på det internasjonale marked. I 1982 åpnet han sammen med kokkene Roger Vergé og Gaston Lenôtre restauranten Pavillon de France i Epcot Center i Orlando i USA,. I 2012 var årsomsetningen til Paul Bocuses samtlige virksomheter (ca 20 restauranter i hele verden, et hotellanlegg) og hans kulinariske produkter og kjøkkenutstyr knapt 50 millioner euro med ca 700 ansatte.[3]

I 2008 grunnla Bocuse i Écully nær Lyon «Paul Bocuse-institutt for hotellfag og kulinarisk kunst».

Han ble i 1975 gjort til ridder av Æreslegionen av president Valéry Giscard d’Estaing. I den anledning tilberedte han sammen med tolv toppkokker – blant dem Paul og Jean-Pierre Haeberlin, Michel Guérard og Jean Troisgros – en femrettersmeny som de så nøt sammen med presidenten i Elyséepalasset. Den svarte trøffelsuppen,[4] en forrett med store bladdeigkuppel, som ble smykket med Valéry Giscard d’Estaings initialer, skulle bli legendarisk. Den stod fortsatt på menyen i hans restaurant som «La soupe aux Truffes V.G.E.» og den kostet i 2010 80 euro.

Privat[rediger | rediger kilde]

Kort før hans 80-årsfag utkom hans memoarer: Le feu sacré (norsk: Den hellige ild), med forord av Valéry Giscard d’Estaing. Her frekommer det også detaljer fra hans privatliv: I årevis levde han med tre kvinner og utholdt tre hushold. Med sin hustru Raymonde, som han hadde datteren Françoise med, hadde han vært gift siden 1946. Met Raymone Carlut, mor til hans sønn Jérôme Bocuse, var han sammen i mer enn 50 år, og han hadde i 35 år en tredje partner, Patricia Zizza, som var medgrunnlegger av hans firma Les Produits Paul Bocuse. Med henne hadde han datteren Ève-Marie Zizza-Lalu, som hjalp ham med memoarene.[5]

De siste leveårene led han av Parkinsons sykdom.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Paul Bocuse er død». Dagbladet.no (norsk). 20. januar 2018. Besøkt 20. januar 2018. 
  2. ^ Paul Bocuse: Die neue Küche. Vorwort.
  3. ^ [1] Le Parisien, lest 20. januar 2018.
  4. ^ DW-WORLD.DE – À La Carte: „Soupe aux truffes“ – Schwarze Trüffelsuppe „Valéry Giscard d´Estaing“
  5. ^ [2] Le Monde, lest 21. januar 2018
  6. ^ [3] Le Parisien, lest 20. januar 2018