Patokrati
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
Patokrati er et begrep som beskriver en regjeringsform hvor makt og autoritet blir utøvet av personer med psykopatiske trekk. Konseptet er ofte knyttet til arbeidene til den polske psykiateren Andrzej Łobaczewski.
Definisjon og opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Patokrati kommer fra det greske ordet pathos (lidelse) og kratos (makt). Begrepet ble popularisert gjennom Łobaczewski sin bok "Political Ponerology"[1] , der han argumenterte at onde personer - psykopater - kunne komme til makt og påvirke samfunnet negativt.
Karakteristikker[rediger | rediger kilde]
I et patokrati blir politiske og moralske normer forvridd til fordel for de maktsyke. Maktstrukturen opprettholdes gjennom manipulasjon, vold, og undertrykkelse av kritikk.
Psykopaters tiltrekning til maktposisjoner kan ses som en kjernekomponent i dynamikken til patokratiske systemer. Psykopati kjennetegnes av egenskaper som overfladisk sjarm, manipulasjon, følelseskulde og mangel på empati, som kan være fordelaktige i maktkamper og politisk manøvrering. Individer med slike trekk kan derfor være mer tilbøyelige til å søke og oppnå posisjoner med stor autoritet og kontroll. Denne tendensen er støttet av forskning, som viser at personer med psykopatiske trekk ofte finner seg til rette i autoritære og undertrykkende roller innenfor statsapparatet.
Psykopati i lederskap og politikk[rediger | rediger kilde]
Ifølge anslag fra noen psykologer har omkring 1 prosent av den generelle befolkningen psykopatiske trekk.[2] [3] Derimot, i en undersøkelse av Clive Boddy fra 2011 blant australske hvitkragearbeidere, ble det funnet at 5,6 prosent jobbet under en psykopatisk sjef.[4] Professor Simon Croom ved University of San Diego, basert på sin forskning publisert i forretningsmagasinet Fortune, antyder at så mye som 12 prosent av bedriftens toppledere kan vise psykopatiske trekk. Videre har studier vist at studenter med psykopatiske tendenser ofte velger studieretninger innenfor business og handel.[5] [6]
Disse funnene er støttet av metaanalysen "Shall We Serve the Dark Lords? A Meta-Analytic Review of Psychopathy and Leadership", som avdekket en svak positiv korrelasjon mellom psykopatiske tendenser og fremveksten av lederskap.[7] Dette underbygger ideen om at individer med psykopatiske trekk er mer tilbøyelige til å innta lederroller, og bidrar til en dypere forståelse av hvordan psykopati kan påvirke lederskapsdynamikken og muligens føre til utviklingen av patokratiske systemer.
Gitt slike tendenser, er det ikke overraskende at individer med psykopatiske trekk også kan tiltrekkes av politiske posisjoner. Politikkens verden, som tilbyr direkte maktutøvelse, prestisje, oppmerksomhet og potensiell rikdom, kan virke tiltrekkende på slike personer. En studie av 157 ledere i 81 verdensomspennende valg fra 2016 til 2019 identifiserte 14 ledere med autokratiske tendenser, alle med høye poeng på 'mørke triade'-trekk, spesielt psykopati.[8]
Sammenheng med psykopati og menneskerettighetsbrudd[rediger | rediger kilde]
Nyere forskning understreker sammenhengen mellom psykopatiske trekk og alvorlige menneskerettighetsbrudd, noe som gir ytterligere innsikt i dynamikken i patokratiske regimer. En studie publisert i 2022 undersøkte personlighet, psykopatologi og spesielt psykopati blant individer dømt for forbrytelser mot menneskeheten under Pinochet-regimet. Ved bruk av Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R), fant forskerne at disse individene viste en særlig disposisjon for selvtilfreds, følelsesløs og nådeløs behandling av andre, uten skyldfølelse eller anger, og dette uten en tidligere dokumentert historie med alvorlig antisosial oppførsel[9]. Dette funnet kan gi innsikt i hvordan psykopatiske trekk kan manifestere seg i politisk lederskap og bidra til etableringen og opprettholdelsen av patokratiske systemer.
Historiske eksempler[rediger | rediger kilde]
Selv om det ikke eksisterer entydige eksempler på patokratier, har enkelte historiske regimer blitt beskrevet med lignende karakteristikker, som Stalins Sovjetunionen og Hitlers Tyskland. I tilfelle Sovjetunionen, er det en teori om at regimet opprinnelig tiltok mange på grunn av dets ideologiske overbevisning. Imidlertid, over tid, tiltok systemet i økende grad individer med psykopatiske trekk. Disse individene var primært tiltrukket av maktens muligheter snarere enn ideologien i seg selv. Etter hvert som slike personer fikk posisjoner av autoritet, kan det ha skjedd en transformasjon av regimet til en mer patokratisk struktur. Dette fenomenet ble karakterisert ved en utbredt forvridning av ideologiske prinsipper og en økning i undertrykkelse og autoritære metoder. Dette kan ses som en illustrasjon av hvordan psykopater ikke nødvendigvis er bundet av ideologiske overbevisninger, men heller utnytter slike systemer til egen fordel, noe som ytterligere kan forsterke patokratiske trekk ved et regime.[1]
Kritikk[rediger | rediger kilde]
Noen kritikere argumenterer at begrepet er for vagt og at det kan brukes til å delegitimere ethvert politisk regime man er uenig med.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Łobaczewski, Andrzej (2006 (original work published in 1984)). [[link til bokens online ressurs eller butikk, hvis tilgjengelig] Political Ponerology: A Science on the Nature of Evil Adjusted for Political Purposes] Sjekk
|url=-verdien (hjelp) (English). Canada: Red Pill Press. ISBN 978-1897244258. Sjekk datoverdier i|dato=(hjelp) - ^ Neumann, C.S.; Hare, R.D. (2008). «Psychopathic traits in a large community sample: links to violence, alcohol use, and intelligence». Journal of Consulting and Clinical Psychology. 76 (5): 893-899.
- ^ Coid, J.; Yang, M.; Ullrich, S.; Roberts, A.; Hare, R.D. (2009). «Prevalence and correlates of psychopathic traits in the household population of Great Britain». International Journal of Law and Psychiatry. 32 (2): 65-73.
- ^ Boddy, C.R. (2011). Corporate psychopaths: Organisational destroyers. Basingstoke: Palgrave Macmillan.
- ^ Wilson, M.S.; McCarthy, K. (2011). «Greed is good? Student disciplinary choice and self-reported psychopathy». Personality and Individual Differences. 51 (7): 873-876.
- ^ Hassall, J.; Boduszek, D.; Dhingra, K. (2015). «Psychopathic traits of business and psychology students and their relationship to academic success». Personality and Individual Differences. 82: 227-231.
- ^ Landay, Karen; Harms, Peter D.; Credé, M. (2019). «Shall We Serve the Dark Lords? A Meta-Analytic Review of Psychopathy and Leadership» (PDF). Journal of Applied Psychology. 104 (1): 62–77. doi:10.1037/apl0000357.
- ^ Nai, A.; Toros, E. (2020). «The peculiar personality of strongmen: Comparing the Big Five and Dark Triad traits of autocrats and non-autocrats». Political Research Exchange. 2: 1-24.
- ^ Hare, Robert; Mayer, Elizabeth; Rocuant-Salinas, Joanna; Folino, Jorge; Neumann, Craig (2022). «Psychopathy and crimes against humanity: A conceptual and empirical examination of human rights violators». Journal of Criminal Justice. 81: 101901. doi:10.1016/j.jcrimjus.2022.101901.