Hopp til innhold

Papuaugle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Papuaugle
Nomenklatur
Uroglaux dimorpha
Salvadori, 1874
Synonymi
Athene dimorpha
Populærnavn
papuaugle,[1]
papuahaukugle,
papuahaukeugle
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
UnderfamilieIeraglaucinae
SlektUroglaux
Økologi
Habitat: terrestrisk, tropisk lavlandsregnskog
Utbredelse: Ny-Guinea og Yapen

Papuaugle (Uroglaux dimorpha) er eneste art i den monotypiske slekten Uroglaux og hører til i uglefamilien (Strigidae), der den regnes som basal i underfamilien Ieraglaucinae (haukugler). Arten er endemisk for Ny-Guinea, inkludert øya Yapen.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Det vitenskapelige navnet på gruppa, Uroglaux, er satt sammen av de to gammelgreske uttrykkene oura (ουρα) og glaux (γλαυξ), som betyr henholdsvis hale og ugle. Betydningen er altså ugle med lang hale, noe som passer eksakt til beskrivelsen av denne arten.[2]

Epitet (det egentlige vitenskapelige artsnavnet), dimorpha, er satt sammen av de to gammelgresk uttrykkene di- (δι-) og morphē (μορφη) og betyr henholdsvis dobbel og form. Navnet viser til den forskjellige utformingen av de øvre og nedre delene av denne fuglen; de nedre likner jordugle (Asio flammeus), mens de øvre likner mer på sahulugle (underarten Ninox rufa humeralis).[2]

Det norske populærnavnet på arten, papuaugle,[1] er satt sammen av navnet på den geografiske opprinnelsen, Papuaprovinsen på Ny-Guinea, og den norske beskrivelsen for denne typen fugler, ugle.

Papuaugler karakteriseres av et relativt lite hode og lang stjert. Den blir omkring 30–33 cm. Ansiktsparabolen er hvitaktig med gule øyne, innrammet av hvite øyenbryn. Nebbet er blågrått og nebbroten guloransje. Fjærdrakten er rustbrun til brun med innslag av sort på oversiden og blek med mørkere spetter på undersiden. Ekstremitetene er gule og klørne bleke.[3]

Arten trives i lavlandsregnskog, skogkanter og galleriskogsavanne, i elevasjoner opp mot 1 500 moh. Man vet nærmest ingen ting om artens bevegelser, men man regner med at den er stedbunden.[3]

Dietten består av insekter, små gnagere og store til mellomstore fugler; sistnevnte inkluderer arter på opp mot 80 % av uglenes egen vekt.[3]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[4] Norske navn på artene følger Artsdatabanken.[5][6][1] Norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
  2. 1 2 Jobling, J. A. (editor). The Key to Scientific Names in Birds of the World (S. M. Billerman et al. editors), Cornell Laboratory of Ornithology, Ithaca. https://birdsoftheworld.org/bow/key-to-scientific-names/introduction
  3. 1 2 3 Olsen, P.D. and C. J. Sharpe (2020). Papuan Owl (Uroglaux dimorpha), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.paphao1.01
  4. Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  5. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]