Hopp til innhold

Papegøyefisker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Papegøyefisker
Nomenklatur
Scaridae
Rafinesque, 1810
Populærnavn
papegøyefisker
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisk
OrdenPiggfinnefisk
UnderordenLabroidei
Økologi
Antall arter: 99
Habitat: på grunt vann i havet, hovedsakelig korallrev
Utbredelse: alle tropiske hav
Inndelt i

Papegøyefisker (Scaridae) er en familie av saltvannsfisker.

Kroppen er avlang og litt sammentrykt fra sidene. Hodet er avrundet lengst framme. De har en lang, sammenhengende ryggfinne med 9 piggstråler og 10 bløtstråler. Gattfinnen har 3 piggstråler og 9 bløtstråler. Skjellene er store og cycloide. Lengden hos de fleste artene er 30–50 cm, men én art kan bli 1,3 m.

Navnet på familien skyldes at tennene på kjevene er vokst sammen så de minner om et papegøyenebb. Dette «nebbet» brukes til å raspe alger fra koraller. I svelget sitter et annet sett med tenner som maler opp koraller og kalkalger. Mye av den hvite sanden på korallrev har gått igjennom tarmsystemet til papegøyefisker.

De fleste lever på korallrev i tropiske strøk, med størst mangfold i det indopasifiske området. Noen få lever i kaldere klima, for eksempel vanlig papegøyefisk (Sparisoma cretense) fra Middelhavet. Alle arter er planteetere og finnes på forholdsvis grunt vann der de kan finne fastsittende alger og sjøgras. Om natta sover noen arter i en pose av slim som de selv skiller ut. De er svært fargerike og har ofte utpreget kjønnsdimorfisme. Alle papegøyefisker er hermafroditter som starter livet som hunner, men seinere kan de skifte kjønn og bli hanner.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]