Vanlig papegøyefisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vanlig papegøyefisk
Hunn
Hunn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sparisoma cretense
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: vanlig papegøyefisk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: dyreriket
Rekke: ryggstrengdyr
Klasse: beinfisker
Orden: piggfinnefisker
Familie: papegøyefisker
Slekt: Sparisoma
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: på grunt vann i havet
Utbredelse: østlige Atlanterhavet, Middelhavet

Vanlig papegøyefisk (Sparisoma cretense) er en fiskeart. Den er den eneste representanten for papegøyefiskene i europeiske farvann.

Den har store skjell på kroppen og deler av hodet. Snuten er konisk, og tennene er vokst sammen til et slags «nebb». Ryggfinnen har 8–9 piggstråler og 10 bløtstråler. Gattfinnen har 3 piggstråler og 9 bløtstråler. Vanlig lengde er 20–30 cm, og maksimal lengde er 50 cm.

Hannene er gråbrune eller purpurbrune og lysere på buken. Hunnene er karminrøde med en stor, brun eller indigo flekk bak på hodet og lengst fram på sidene. De har også en gul flekk på sporden. Begge kjønn har ofte langsgående striper med små, hvite flekker på sidene.

Vanlig papegøyefisk lever på stein- og sandgrunn i havet ned til 30 m. Den er en planteeter som blant annet beiter på kalkalger. Utbredelsen omfatter Middelhavet og det østlige Atlanterhavet fra Portugal til Senegal. Den finnes også ved Azorene, Madeira og Kanariøyene. Den er varmekjær og er ganske sjelden i de nordlige delene av Middelhavet.

Sparisoma cretense var tidligere den eneste papegøyefisken i Middelhavet, men Scarus ghobban har vandret inn gjennom Suezkanalen og er på 2000-tallet blitt funnet flere steder i det østlige Middelhavet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Vanlig papegøyefisk og langstripet havkaruss ved Gozo