Palmesøndag
Palmesøndag er i kristen tradisjon feiringen av Jesu inntog i Jerusalem søndagen før korsfestelsen. Den feires siste søndag før påske. Navnet kommer av evangelienes beretning om at folk strødde palmegrener foran Jesus da han red inn i byen.[1][2][3][4]
Palmesøndag er en helligdag (siden den er en søndag). Den faller på 24. mars i 2024, 13. april i 2025, og på 29. mars i 2026. Palmehelgen er helgen som sammenfaller med palmesøndag og innleder påskeferien. Den tidligste datoen for palmesøndag er 15. mars og den seneste er 18. april.
Historie
[rediger | rediger kilde]På 500-tallet samlet kristne i Jerusalem seg på Oljeberget på palmesøndag. Etter lesning av evangeliet gikk de i prosesjon inn til byen. Tradisjonen spredde seg nokså raskt til hele østkirken.
I det 7. og 8. århundre begynte man i vest med skikken å ta med palmegrener til kirken, og i det 9. århundre ble dette innført som en fast del av liturgien, og festen kan regnes som fullt innført også i vest fra denne tid. Omfattende opptog var fra 800-tallet særlig vanlig nord i Frankrike. Kirkens portaler og i noen tilfeller også byportene ble brukt som symboler på Jesus ankomst gjennom Jerusalems porter.[5]
Slaget ved Nesjar skjedde på palmesøndag og Sigvat Tordssons dikt om slaget er den første omtalen av en ukedag i norsk historie.[5]
Liturgi
[rediger | rediger kilde]Den liturgiske fargen er rød i den katolske kirke, fordi Palmesøndag er den første markeringen for Kristi lidelse. Men i den lutherske kirken i Norge er fargen fiolett, slik også for skjærtorsdag og langfredag.
Utendørs – prosesjon
[rediger | rediger kilde]
I øst begynte man tidlig med store prosesjoner under feiringen av Palmesøndag. Festen kalles der ofte Inngangen i Jerusalem.
I vest tok det lengre tid, og helt fram til pave Pius XIIs reform i 1955 var festen nokså avdempet i den katolske kirke. Dette har også preget liturgien i de protestantiske kirker, som er inspirert av katolsk tradisjon. Palmesøndagsprosesjonen begynner med en lesning av den relevante evangelietekst og følges av at de troende vandrer med palmekvister i hendene, og inn i kirken, et opptog som får symbolisere inntoget i Jerusalem. Innen prosesjonen uttaler presten en velsignelse og stenker vievann på grenene og de forsamlede med en aspergil.
Etter hvert har også mange protestantiske menigheter og kirker innført prosesjoner, og noen steder møtes flere menigheter for felles evangelielesning, etterfulgt av prosesjon tilbake til de enkelte kirker.
I den katolske kirke er det forventet at de troende tar vare på palmegrenene som brukes denne dagen. De blir så bragt tilbake til kirken og brent rett før Askeonsdag året etter, og asken brukes til utdelingen av askekors den dagen.
I land hvor palmegrener ikke er lett tilgjengelige brukes oftest grener fra eviggrønne trær; i Norge er tujagrener spesielt vanlig.
Innendørs
[rediger | rediger kilde]
Vel inne i kirken feires det messe. I den katolske kirke unngås i den forbindelse evangelielys og røkelse. Lidelseshisorien (i løpet av en treårsperiode avvekslende fra Matteus-, Lukas- eller Markusevangeliet) leses fortrinnsvis av tre personer. Den ene - tradisjonelt presten eller en diakon - leser Jesu ord, en annen leser «forteller»stemmens deler, og en tredje person leser alle utsagn som ikke er fra Jesus. Ved det punkt i lesningen at Jesus dør, er det katolsk skikk at alle kneler for en kort tid i stillhet (ev. stille bønn).
Kommende palmesøndager
[rediger | rediger kilde]Disse datoene er beregnet etter den påskeregelen som gjelder i vestkirkene, inklusive den katolske og den lutherske kirke.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Evangeliet etter Matteus, kapittel 21, vers 1–11 (Jesus rir inn i Jerusalem)
- ^ Evangeliet etter Markus, kapittel 11, vers 1–11 (Jesus rir inn i Jerusalem)
- ^ Evangeliet etter Lukas, kapittel 19, vers 28-39 (Jesus rir inn i Jerusalem)
- ^ Evangeliet etter Johannes, kapittel 12, vers 12-19 (Jesus rir inn i Jerusalem)
- ^ a b Brandlien, Bjørn (27. juni 2016). «Sjødyret på Nesjar». Klassekampen. s. 10.