Slaget ved Nesjar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Slaget ved Nesjar var et slag mellom Olav Haraldsson (Olav den hellige) og allierte norske stormenn under ledelse av jarlen Svein Håkonsson. Slaget fant sted palmesøndag 25. mars 1016 ved Mølen og Værvågen utenfor Helgeroa i Brunlanes, Larvik.[1]

Svein jarl oppgis å ha hatt 45 skip med 3000 mann under sin kommando, mens Olav hadde 30 skip og ca 2000 mann. I slaget seiret Olav Haraldsson over en rekke av de mektigste norske daværende høvdingene, Svein Håkonsson, Erling Skjalgsson og Einar Tambarskjelve. Med denne seieren tok Olav Haraldsson et viktig steg i prosessen mot kristningen og samlingen av Norge. Svein jarl flyktet utenlands og døde kort tid senere. Skalden Sigvat Tordsson var til stede og forfattet Nesjarvisene kort tid etter slaget. I Sigvats dikt nevnes en ukedag for første gang i norsk historie. Slaget skjedde palmesøndag til tross for at kirkelederne på den tiden mente at fyrstene skulle innstille krigføringen på kirkens festdager.[1]

Historikerne er uenige om utstrekningen av sagatidens Nesjar. Slaget antas å ha stått sørvestre hjørnet av Brunlanes.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Brandlien, Bjørn (27. juni 2016). «Sjødyret på Nesjar». Klassekampen. s. 10. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]