Palazzo dei Normanni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 38°06′41″N 13°21′11″Ø

Den delen av fasaden som stammer fra renessansen
Fra den normanniske delen av palasset, utbygget av Roger II
Fra den indre gårdsplassen

Palazzo dei NormanniNormannerpalasset»), også Palazzo RealeDet kongelige slott») er et palass i Palermo, Sicilia, og var den kongelige residensen i kongene av Sicilia. Det ble påbegynt på 800-tallet av emiren av Palermo, men senere videre utbygget av de normanniske kongene, særlig av Roger II, noe som er bakgrunnen for navnet.

Historie[rediger | rediger kilde]

I det 8. århundre f.Kr. var dagens slottsområde en øy hvor fønikerne la grunnlaget for byetableringen. På 800-tallet bygget den muslimske emiren av Palermo en sommerresidens på denne tomten, hvor det hadde tidligere hadde ligget en gammel romersk befestning. Etter at Sicilia under ledelse av Roger I ble erobret av normannerne, bygget hans sønn Roger II ut slottet til en kongelig residens. I årene 1132-1140 sørget han videre også for at Cappella Palatina ble bygget som en del av anlegget.

Palasset forfalt i den første tiden etter at Kongedømmet Sicilia ble underlagt Kongeriket Aragón i 1412, da visekongen den første tiden tok sin residens i Palazzo Chiaramonte. I 1555 påbegynte imidlertid visekongen en omfattende ombygging og modernisering av slottet etter den tidens krav og slottet ble igjen kongelig residens. Slottet sto da fram med dagens utseende, denne ombyggingen fjernet tre av fire tidligere runde tårn og østfløyen fikk en ny fasade i renessansestil.

Etter Italias samling gikk slottet over i privat eie, og ble benyttet som lager fram til det ble kjøpt av regjeringen i 1921. Det huser nå det regionale, sicilianske parlamentet og er åpent for publikum.

Eksteriør[rediger | rediger kilde]

Torre Pisano, slik det framstår i dag

Mot sør mot Via del Bastione, og mot vest mot Piazza Indipendenza, hever slottet seg høyt over gatenivå med mektige murer. På nordsiden slutter slottet seg til Porta Nuova, som Karl V av Det tysk-romerske rike lot bygge i 1535 som ny byport etter sin erobring av Tunis fra osmanerne. På østsiden ligger slottet mot Piazza del Parlamento, som hever seg over den underliggende Piazza Vittoria med parken Villa Bonanno.

På et sted er den gamle normanniske fasaden fortsatt intakt, med sine karakteristiske blindarkader. Mot Piazza del Parlamento ligger Torre Pisana, som er det eneste bevarte av normannernes opprinnelige fire runde tårn.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Sala di Ercole hvor det regionale parlamentet har sine møter

Både hovedinngangen og publikumsinngangen leder direkte til den indre gårdsplassen som er preget av arkaden i renessansestil. Langs gårdsplassens nordvegg i første etasje ligger Cappella Palatina, Roger IIs slottskapell i bysantinsk-arabisk-normannisk stil.

Det regionale, sicilianske parlamentet har sine møter i den såkalte Sala di Ercole («Herkulessalen») som ble bygget på slutten av 1500-tallet i forbindelse med den store moderniseringen av anlegget. Salen ble i 1799 utsmykket med freskomalerier av Giuseppe Velasco som viser Herkules' ulike dåder.

Fra den normanniske tiden er blant andre rommene Sala dei Venti («vindsalen») og Stanza di Ruggero («Rogers rom») bevart. Sala dei Venti er et kvadratisk rom hvor taket bæres av søyler og spissbuer, og var opprinnelig et atrium. Alle fire veggene har dører, og en av disse går til Stanza di Ruggero, hvor veggene er kledd med marmor som er dekket med gullmosaikk som framstiller trær og dyr i et symmetrisk mønster, samt jaktscener og kjempende kentaurer. Rommets tak er et krysshvelv som også er dekket med mosaikk.

Utgravninger[rediger | rediger kilde]

Det er gjennomført arkeologiske utgravninger under Palazzo dei Normanni, hvor den gamle bymuren fra antikken er avdekket. En del av disse utgravningene er tilgjengelige for publikum.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brigit Carnabuci: Sizilien – Kunstreiseführer. DuMont Reiseverlag, Ostfildern, 4. Auflage 2006, ISBN 3-7701-4385-X
  • Adolph Goldschmidt: Die normannischen Königspaläste in Palermo, Zeitschrift für Bauwesen, Bd. 48, 1898, S. 542-590

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]