Pæreslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pæreslekta
Pyrus elaeagrifolia fra Sørøst-Europa
Pyrus elaeagrifolia fra Sørøst-Europa
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pyrus
L.
Norsk(e) navn: pæreslekta
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Rosales
Familie: Rosefamilien
Underfamilie: Amygdaloideae
Antall arter: ca. 25
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia, Nord-Afrika
Arter:

Pæreslekta (Pyrus) er en planteslekt med trær eller busker i rosefamilien. Den meste kjente arten er pæretreet.

De er som regel løvfellende, men noen få er halvt eviggrønne. Noen arter har torner. Bladene sitter spredt og er tannete eller helrandete. Blomstene sitter i en klase eller halvskjerm; de har 5 begerblad og 5 hvite, eller mer sjeldent rosa, kronblad. Det er 15–30 pollenbærere med mørkerød eller purpur pollenknapp. Frukten er en kjernefrukt med 2–5 kammer. Frøene er svarte eller brunsvarte.

Pæreslekta er utbredt i Eurasia og Nord-Afrika med flest arter i middelhavslandene, Kaukasia og sørvestlige Kina. Ofte finnes flere arter i samme område; i det forholdsvis lille landet Georgia vokser det eksempel elleve pærearter. Ingen av artene forekommer naturlig i Norge.

Pæretre (P. communis) er en foredlet form av skogpære, som vokser vilt i Europa og Vest-Asia. Det dyrkes som frukttre i Europa, Nord-Amerika, Argentina, Sør-Afrika og Australia. Snøpære (P. nivalis) blir dyrket litt i Europa for fremstilling av pæresider. I Øst-Asia er nashi (P. pyrifolia) den viktigste arten, og der blir også koreapære (P. ussuriensis) og hybriden Pyrus × bretschneideri brukt som frukttrær. Enkelte andre pærearter dyrkes som prydplanter, podestammer og til vindskjerming.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 290–291. ISBN 82-10-01282-7. 
  • R. Lancaster (1977). Trær i hagen. Oversatt av K.E. Aarthun. Stavanger: Stavanger lithografiske anstalt. s. 118. ISBN 82-990430-2-6. 
  • T. Yamamoto og E. Chevreau (2009). «Pear Genomics». I K.M. Folta og S.E. Gardiner. Genetics and Genomics of Rosaceae. Springer. s. 163–186. ISBN 978-0-387-77490-9. doi:10.1007/978-0-387-77491-6. 
  • «Pyrus». Flora of China. Besøkt 5. oktober 2016. 
  • «Pyrus». The Plant List. Besøkt 5. oktober 2016. 
  • A. Kurtto (2009). «Pyrus». Rosaceae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 5. oktober 2016. 
  • X. Zheng m.fl. (2014). «Phylogeny and evolutionary histories of Pyrus L. revealed by phylogenetic trees and networks based on data from multiple DNA sequences». Molecular Phylogenetics and Evolution. 80: 54–65. ISSN 1055-7903. PMID 25083939. doi:10.1016/j.ympev.2014.07.009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Pyrus calleryana fra Øst-Asia