Løvetannslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Løvetannslekta
Nærbilde av en løvetannkorg
Nærbilde av en løvetannkorg
Vitenskapelig(e)
navn
:
Taraxacum
F.H.Wigg., 1780
Norsk(e) navn: løvetanner
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Asterales
Familie: Kurvplantefamilien
Underfamilie: Cichorioideae
Antall arter: 2363[1]
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tempererte områder i Eurasia
Arter:

Løvetannslekta (Taraxacum) en slekt i kurvplantefamilien med meget karakteristisk utseende: fra en bladrosett stiger det opp en eller flere hule stengler med en stor kurv av gule tungekroner. Løvetann opptrer ofte som ugress i plener og enger og kan være vanskelig å fjerne.

Frøene sprer seg lett i luften og røttene er så seiglivede at den minste bit av en rot kan vokse ut til en ny plante. De fleste taksa i denne slekta danner frø uten befruktning, apomiksis. Dette betyr at mutasjoner kan gi opphav til nye «linjer» av planter som har litt andre egenskaper og siden individene kun sjelden krysser seg med hverandre vil disse linjene kunne opprettholdes over tid. Disse atskilte linjene kalles ofte småarter for å skille dem fra «vanlige» arter.

Klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Klassifikasjonen av løvetann er gjenstand for mye forskning, og det er ofte vanskelig å skille mellom småartene. Det er blitt utskilt mange hundre arter, over 500 i det nordlige Europa.[2] I Norge regner man med omkring 370 arter i fjorten grupper, eller seksjoner.[2] Av disse er det mange som ikke er funnet utenfor Norge og Norden. Et særlig eksempel er dovreløvetann (Taraxacum dovrense (Dahlst.) Dahlst.) i seksjonen arktisløvetann-gruppa.[3] Under er en liste over de nevnte seksjonene.

Det finnes flere andre slike grupper i Europa, for eksempel T. sect. Antarctica og beiteløvetann-gruppa (T. sect. Celtica). Totalt er det omtrent 29 seksjoner av slekten verden over, med stor variasjon i plantens form og utseende.[4] Den vi vanligvis forbinder med ugress i enger, hager og plener er i de fleste tilfeller knyttet til ugressløvetann-gruppa.

Fordi blomstene åpner seg klokka fem om morgenen, og lukker seg om kvelden, blir løvetann kalt «gjeterklokke».

Bruk[rediger | rediger kilde]

Unge blad kan brukes som salat, og røttene har vært brukt som en erstatning for kaffe. Blomstene kan brukes til vinlegging. Saften fra røttene på løvetannen kan fint brukes som et kosmetisk hudvann. Så vel som at de moste bladene fra løvetannen trygt kan brukes som en ansiktmaske mot uren hud. Løvetannbladene kan utmerket godt også brukes til te.

I Russland begynte dyrkingen av en art i løvetannslekta (T. kok-saghyz) i stor skala etter at den ble oppdaget i Kasakhstan omkring 1931. Denne artens røtter inneholder mer naturlig gummi enn andre arter i løvetannslekta. USA og Tyskland begynte også å dyrke denne arten i samme hensikt under den andre verdenskrig. Etter krigen ble tilgangen på naturlig gummi så god at dyrkingen avtok igjen. Interessen er nylig begynt å øke igjen.[5] Continental og «Fraunhofer Institute for Molecular Biology and Applied Ecology (IME)» ved universitetet i Münster arbeider sammen på et prosjekt kalt «Taraxagum» som startet opp i 2013. Prosjektet tar sikte på å bruke gummi utvunnet av løvetann som en viktig bestanddel i bildekk.[6] Dette prosjektet førte til en pris på «GreenTec Awards» i 2014 etter å ha blitt nominert i en av de fjorten kategoriene.[7] Den viltvoksende løvetannen gir i utgangspunktet ikke en stabil nok tilgang på gummi til å bruke i industriell produksjon, men det utvikles en egen sort ved prosjektet.[8]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Taraxacum at Plants of the World online». Kew Science. Besøkt 10. april 2021. 
  2. ^ a b Sunding, Per; Fykse, Haldor; Hovde, Kjell-Olav: (no) løvetann i Store norske leksikon besøkt 10. april 2021.
  3. ^ Taraxacum dovrense (Dahlst.) Dahlst. in GBIF Secretariat (2019). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset https://doi.org/10.15468/39omei hentet på GBIF.org den 10. april 2021.
  4. ^ Mártonfiová L. (2011). «Comparison of breeding behaviour of Taraxacum sect. Ruderalia and Taraxacum sect. Erythrosperma (Asteraceae)»Åpent tilgjengelig (PDF). Thaiszia – Journal of Botany (21 utg.): 177-184. ISSN 1210-0420. 
  5. ^ «Gummi fra løvetann – en bærekraftig vei til framtida». Nasjonal Digital Læringsarena. Besøkt 26. april 2021. 
  6. ^ «Taraxagum». Besøkt 29. april 2021. 
  7. ^ «GreenTec Awards 2014: Winners Announced». Besøkt 29. april 2021. «The winners of the GreenTec Awards 2014 are as follows: Automobility Category: RUBIN from Continental Reifen Deutschland GmbH promotes the cultivation and utilization of dandelions to make natural rubber.» 
  8. ^ «Dandelion rubber gets ready for the market». Besøkt 29. april 2021. «Although Russian dandelion contains more rubber than other species of dandelion, the quantity found in the wild plant is not sufficient for production on an industrial scale. Nor do wild plants provide stable yields. This is why wide-ranging programmes are being carried out at the ESKUSA plant-breeding company to breed a “common” high-yield dandelion» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]