Orkanene Lothar og Martin

Orkanene Lothar (L) og Martin (M) 26. desember 1999. De beveget seg raskt og nådde kysten av Frankrike med bare 36 timers mellomrom. Satellittfoto.

Orkanene Lothar og Martin rammet Mellom-Europa 25.–28. desember 1999. Lothar er blant de sterkeste som er registrert i Europa; Martin var nesten like kraftig. For øvrig var de typiske ekstratropiske lavtrykk. I lavlandet ble vinden enkelte steder målt til 150 km/t, med vindkast på over 250 km/t (For Nyttårsorkanen 1992 var tilsvarende tall henholdsvis 166 og 220 km/t). Det tilsvarte en Kategori 2-orkan på Saffir-Simpson-skalaen, som brukes for tropiske orkaner – men lavtrykket var betydelig større enn de fleste slike. Mens tropiske orkaner gjerne svekkes raskt når de treffer land, fortsatte derimot Lothar å styrke seg et stykke innover land, og lavtrykket gav vind av orkanstyrke langt innover land.

Kort om skadene

Skader i forårsaket av Martin i byen Angoulême i Frankrike, 28. desember 1999

Orkanene forårsaket størst skader i Frankrike. De herjet også store områder i Belgia, Tyskland, Sveits og Italia. I mindre målestokk forårsaket de skader i Polen, Litauen, Tsjekkia, Østerrike, Portugal og Spania. De krevde 140 menneskeliv. De materielle skadene ble beregnet til 11,3 milliarder dollar (ca. 70 mrd. kr), det meste noe uvær i Europa hadde forårsaket til da. Dette skyldtes både orkanenes styrke og at de rammet store, folketette områder. I Frankrike alene felte de 176 mill. m³ tømmer; over 8 % av landets produktive skog gikk med. Begge orkanene rev med seg høyspentmaster og veltet trær over kraftledninger – også dette særlig i Frankrike, hvor ca. ¼ av kraftlinjene ble slått ut. 3,4 mill. abonnenter mistet strømmen ved en av de største energiforstyrrelser vi kjenner fra et i-land.

De fleste skadene skyldtes vinden, men stormflo førte til en rekke skader nær kysten i Frankrike.

Forgjengerne

Om vinteren kommer ofte kraftige lavtrykk fra Nord-Atlanteren inn over Vest-Europa. De kan følge en nordlig bane og treffe norskekysten, men kan også gå inn i Nordsjøen eller lengre sørpå. Lavtrykkene kommer ofte i serie, og tvillingstormer – dvs. stormer som passerer med mindre enn 72 timers mellomrom – er ikke uvanlig.

I desember 1999 var værsituasjonen typisk for årstiden, men i ekstrem grad: Et lavtrykk lå over Island, mens et høytrykk lå ved Azorene – begge deler er vanlig om vinteren, særlig i perioder med stor nordatlantisk oscillasjon (NAO). Nå var denne uvanlig stor. Mellom de to trykksystemene dannet det seg en vestlig jetstrøm – også det er vanlig, men den uvanlig høye NAO bidrog til å gjøre jetstrømmen usedvanlig sterk. Den førte med seg en serie hurtiggående lavtrykk som utviklet seg til kraftige uvær, hvorav minst fire gav vind av orkanstyrke. Tidlig i måneden ble Danmark og i noen grad Sør-Sverige herjet av orkanene Anatol og Carola, hvorav Anatol krevde syv menneskeliv og forårsaket skader for 13 milliarder kr i Danmark. En ny (men ikke like sterk) storm feide gjennom Europa den 12. Et nytt lavtrykk nådde Storbritannia julaften. Natt til 1. juledag hadde trykket i sentret falt til 938 hPa – noe av det laveste som er registrert for et ekstratropisk lavtrykk. Den sterke jetstrømmen på sørsiden av dette lavtrykket – målt til 400 km/t i 9 km høyde – førte med seg nok et lavtrykk, som ble til Lothar.

Lothar

Lothars kurs over det europeiske fastland. Som ved de fleste vest-øst-gående lavtrykk forekom den sterkeste vinden og de mest omfattende skadene på sørsiden av lavtrykkssentret.

Lothar ble født på en kaldfront sør for Newfoundland. Dette er vanlig for lavtrykk som treffer Europa, men nå lå forholdene til rette for en ekstrem utvikling. Meget kald luft fra Arktis møtte varm og fuktig luft som stammet fra en intens konvektiv aktivitet i Karibia, og som nådde høyt opp i atmosfæren. På den måten ble en bølge på kaldfronten raskt til en virvel, som igjen beveget seg over Nord-Atlanteren med en fart på opptil 35 m/s (ca. 125 km/t), mens den utviklet seg til en orkan. Lavtrykkssentret traff Normandie tidlig 25. desember. Som vanlig for lavtrykk fre vest inntraff den sterkeste vinden like sør for sentret, hvor lavtrykkets bevegelsesretning falt sammen med luftstrømmen som roterte rundt sentret. På nordsiden av sentret var vinden mer moderat, så også skadeomfanget. Men et stort område ble mer eller mindre rammet – i Vest-Europa fra Sør-England, Brussel og Köln i nord til Limoges, Lyon og Zürich i sør. I lavlandet ble den sterkeste vinden registrert rundt Caen og i Île-de-France. I Versailles ble 10 000 trær felt på to timer. Enkelte steder ble opptil 80 % av husene påført skader. Orkanen var bare litt svekket da den nådde Tyskland, og skadene var store her også, bl.a. i Schwarzwald. Også land så langt øst som Polen og Litauen fikk stormskader.

Lothar krevde 110 menneskeliv.

Lothar ble etterfulgt av en sekundærsyklon. Den gav ny vindøkning, med stormkast. Den var likevel svært moderat i forhold til Lothar, gav ikke grunnlag for ekstremvarsler og ble derfor ikke navngitt. Etterfølgeren var derimot ekstrem.

Martin

Martin nådde kysten av Frankrike bare 36 timer etter Lothar. Den fulgte en litt sørligere bane enn forgjengerne, noe som er ganske vanlig når lavtrykk kommer i serie. Orkansentret passerte like nord for Girondemunningen, som ble særlig hardt rammet. På de mest utsatte kyststasjonene ble vindstyrken målt til 140 km/t, med vindkast på opptil 198 km/t. Martin krevde 30 menneskeliv. En stormflo ved Blayais-atomkraftverket førte til at dette måtte stenges. Martin rammet også Spania, Portugal og Sveits. Selv ikke Alpene og andre fjellkjeder kunne stanse uværet, som – riktignok noe svekket – nådde så langt øst som til Romania.

Etterspillet

Varslingen av Lothar var ikke mønstergyldig og ble kritisert i etterhånd. Alt ni døgn på forhånd forutsa riktignok meteorologene den sterke jetstrømmen, en forutsetning for slike ekstremvær. Men i varslene ble Lothars styrke dels undervurdert, dels kom varslene sent, og dels ble banen varslet feil.

To timer før orkanen traff Paris ble forventet vindstyrke oppgitt til 90–130 km/t – dvs. minst full storm, og kanskje orkan – men svakere enn det faktiske 125–175 km/t. En programvarefeil skal ha gjort at Deutscher Wetterdienst ikke sendte ut stormvarsel da Lothar nærmet seg. I Sveits ble Lothar varslet korrekt, men meteorologene ble kritisert for at varselet kom for sent. Enkelte prognoser plasserte lavtrykksbanen over England, altså for langt nord.

Det franske elverket ble kritisert fordi høyspentmastene viste seg ikke å tåle sterkere vind enn 145 km/t, mens de tilsvarende engelske i 1987 hadde gjennomgått en like sterk storm uten skader. Reparasjonsarbeidet var en av landets største organiseringer av folk og materiell i fredstid: Ca. 100 000 mann, 400 helikoptre og 14 transportfly ble satt inn. Likevel tok det 20 dager før alle hadde fått strømmen tilbake.

Orkanene og global oppvarming

Mange har satt Lothar og Martin i forbindelse med global oppvarming. En rekonstruksjon av tidligere stormer i Frankrike viser at Lothar var ekstrem, men neppe enestående. To orkaner av antatt samme styrke passerte i 1581 og 1800 – begge i en litt nordligere bane, dvs. at Paris ikke er rammet av en så sterk storm de siste 500 år. FNs klimapanel (IPCC) mener at menneskene med stor sannsynlighet bidrar til global oppvarming. Klimapanelet antyder også en viss sannsynlighet for kraftigere uvær på de midtre bredder på nordhalvkulen, men tilføyer at klimamodellene på ingen måte er entydige i dette spørsmålet. RegClim påviste at antall stormer i bl.a. Nordsjøen hadde økt de siste tiårene, men understreket at dette kunne skyldes naturlige variasjoner.