Omo nasjonalpark

Omo nasjonalpark
Land		Etiopia
Ligger i		Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk
Område		SNNPR
Areal		3 566 km²
Opprettet		1966
Årlig besøkstall		296
Omo nasjonalpark 5°51′N 35°47′Ø

Omo nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger Riftdalen i Etiopia omtrent 870 kilometer sørvest for hovedstaden Addis Abeba. Parkens areal var opprinnelig 4 068 km², men i 2011 ble arealet redusert til 3 566 km² da den sørlige delen ble overtatt av det statseide Ethiopia Sugar Corporation for å brukes til sukkerplantasjer. Omo nasjonalpark ligger i Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk, men er administrert og drevet av føderale myndigheter. I øst grenser parken mot elven Omo og Tama viltreservat. I sør når parken nesten grensen til Sør-Sudan, og i nord og vest ligger Maji-fjellene. Terrenget ligger på mellom 450 og 1 541 moh, med omtrent 800 moh i gjennomsnitt. Landskapet er skogbevokst langs elvene, og gresskledde savanner og sletter med buskvekster ellers. Årlig nedbørsmengde ligger normalt på 780 mm, og mesteparten av nedbøren kommer i tidsrommet mars til november. Maksimumstemperaturen er omtrent 40 grader, og er målt i desember. Mellom april og juni måles de laveste temperaturene som er omkring 20 grader.

Mangelen på helårs veiforbindelser - både internt i parken og adkomst til og fra - har gjort at antall besøkende har vært forholdsvis lavt. Det har også vært en årsak til at landskapet tross alt er relativt intakt og uberørt. Regjeringens storstilte utbyggingsplaner i den nedre delen av Omo-dalen utgjør imidlertid en trussel mot plante- og dyrelivet i parken. I 2010 var det 280 utenlandske besøkende i parken.

Dyreliv

I Omo nasjonalpark er det registrert 79 pattedyrarter, 312 fuglearter, minst 13 fiskearter og et titalls krypdyrarter. Av pattedyr finnes det flokker av afrikansk bøffel, sebra, eland, kuantiloper og grants gaselle. Arter som er relativt vanlige omfatter løve, sjiraff, struts, stor kudu, hyene og vortesvin. Geparder finnes også, men er sjeldne. Elefanter kan også forekomme, men bare i visse årstider. I nærheten av elvene finnes primatene guerezacolobus-ape og brazzamarekatt - i tillegg til flodhester og store krokodiller. Ved Illilbai varme kilder midt i parken er det mulig å observere mange forskjellige dyr når de kommer for å drikke om morgenen og kvelden. Slangearter som lever i parken er blant annet klippepyton, svart mamba og svarthalset spyttekobra.

Historie

Parken ble formelt opprettet i 1966, men etter 1970 ble lite gjort for å håndheve grensene og park-reglementet. De neste 20 årene forfalt infrastrukturen i parken, og moralen blant de ansatte var lav. I 1978 fikk myndighetene en rapport som anbefalte å slå sammen Omo og Mago nasjonalparker i én stor park med navnet Greater Omo National Park. Forslaget innebar at urbefolkningsstammene av Mursi- og Bodi-folket måtte tvangsflyttes og utestenges fra parkenes område. Ingenting ble imidlertid gjort, og mangelen på styring og håndheving av de to nasjonalparkene resulterte i at Omo og Mago i praksis var nasjonalparker bare på papiret.

I mars 1993 ble det gjennomført en prosjektanalyse for et EU-finansiert utviklingsprogram av Omo, Mago og Nechisar nasjonalparker. Prosjektet ble kalt Southern National Parks Rehabilitation Project, og i 1995 ble fase 1 startet. Målet for første fase var å etablere og stake ut grensene til de tre nasjonalparkene samt å tømme dem for bosetninger. Ingen av målene ble oppnådd, og prosjektet strandet.

I februar 2004 signerte etiopiske myndigheter en avtale med den nederlandske stiftelsen African Parks Foundation - senere omdøpt African Parks Network - om å overta driften av Nechisar og Omo nasjonalparker for en 25-års periode. Avtalen inneholdt en klausul om at myndighetene måtte sørge for at parkene var tomme for fastboende mennesker før stiftelsen tok over ansvaret. På tross av tvangsflytting greide ikke myndighetene å tømme parkene for fastboende (som i hovedsak var urbefolkning), og i 2008 kansellerte African Parks Foundation kontraktene og overførte ansvaret for begge nasjonalparkene tilbake til myndighetene.

I 2011 kunngjorde Etiopias regjering at store områder av Omo og Mago nasjonalparker skulle gjøres om til industrielt drevne sukkerplantasjer under ledelse av det statlig eide Ethiopia Sugar Corporation. Demningen Gilgel Gibe III på nordøst-grensen til parken skal sørge for vann til irrigasjon, og Omo nasjonalpark fikk dermed redusert sitt areal fra 4 068 til 3 566 km² i tillegg til at de naturlige svingningene i elven Omos vannføring forsvinner.

Kilder

• Ethiopian Wildlife Conservation Agency: Omo National Park Besøkt 13. oktober 2014
• Mursi Online: The Omo and Mago National Parks – an unresolved problem Besøkt 13. oktober 2014
• Ethiopian Wildlife and Natural History Society: A Glimpse at Biodiversity Hotspots of Ethiopia - side 79. (pdf) - (publisert 2011) Besøkt 14. oktober 2014

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata